Ukens anbefaling: Bringebær!

Bringebæret er bærenes prinsesse. Sesongen er allerede på hell, så folkens: benytt siste sjanse til å plukke. Putt bærene i fryseren og nyt små glimt av sommer hele den lange vinteren igjennom.

Etter 22. juli

Styrke & kjærlighet.

Trivsel

Jeg pleier ikke å la meg irritere av tagging. Men hva for slags knøler er det som har vært ute med tusjen her? Det blir ikke trivsel uten snuten, i hvert fall ikke ordentlig; i hvert fall ikke når snuten er langt borte, lenge.

Noen dager...

Ostkasse

I min drømmeverden er det mange slike ostkasser. De er til for oss som er ute og går tur etter jobb, før middag. Når magen begynner å rumle kan vi bare stikke hånden ned i en av dem og forsyne oss med en deilig liten babybel eller et par terninger gouda.

Fredagsgleder

Den siste tiden har vært litt turbulent. Men det går uansett an å glede seg over små artigheter på vei til jobb, når det tross alt er fredag, sol og snart sommer. Beskjeden på bilen på bildet over var nok ikke til meg; det var ikke min bil. Men jeg tok den til meg likevel, jeg. Det kan du også gjøre!

Oppskrift: Enkelt babyteppe med hjerte

Babyteppet til Amandaprosjektet er ferdig. Det ble utrolig lett og lunt! Her kommer oppskriften, den er veldig enkel:

Du trenger:


Garn: To nøster grønn og et hvitt Viking babyull eller annet som passer til pinne 3.

Pinner: 4

Heklenål: 4

Synål og lys sytråd

Legg opp 85 masker med grønt på pinne 4. Det kan være lurt å legge opp på dobbel pinne. Strikk perlestrikk: en rett og en vrang hele veien. Begynn hver pinne med en rett, slik at det blir rett over vrang og vrang over rett.

Strikk til ønsket lengde, fell så løst av og fest tråder.

Hekle en kant med fastmasker rundt hele teppet med det hvite garnet.

Hjertet: Fingerhekle en hvit tråd på ca. 20 centimeter. Legg tråden i hjerteform i det ene hjørnet og sy det på med lys sytråd og små sting. Ikke la stingene gå helt gjennom teppet, men bare i de øverste maskene; da blir også baksiden pen.

Teppet måler ca. 40x50 centimeter.

Meningen med livet?

Ukens anbefaling: Rengjøringsdrink

Hybelkaninene knurrer fra kriker og kroker: Det er torsdag, vaskedagen. Jeg tror nesten ikke det finnes noe kjedeligere enn å vaske og rydde. Virkelig ikke. Jeg kan ikke komme på NOE. For å bøte på den kjipe ”Ååååh. Tenk at jeg MÅ jeg dette!”-følelsen har jeg lagt meg til en vane som kanskje ikke er supersunn, men som strengt tatt heller ikke kan skade så veldig: Rengjøringsdrinken. Husarbeidet er som en trå fest; det blir mindre kjipt med litt alkohol. Ideen var egentlig Vigdis Hjort sin, tror jeg: jeg mener å ha hørt henne i et intervju på radioen en gang der hun fortalte at hun alltid belønnet seg selv med vin etter husarbeidet. Nå spørs det om man skal kopiere akkurat hennes alkoholvaner. Men ideen er god! Siden jeg er så treg med å komme i gang med arbeidet, venter jeg ikke til etter at jeg er ferdig; da blir det altfor sent – og dessuten, hva om man ikke BLIR ferdig? Nei, derfor må rengjøringsdrinken lages akkurat når man er kommet godt i gang, og så nippes til utover til man endelig er i mål og det er opptil flere dager til neste gang. Neste gang det må vaskes, altså.

God påske!

Jeg skal leke meg mer med Photoshop i ferien....

Vår!

Siden jeg er så heldig å ha hund blir det en del turer i nærområdet - som ikke alltid er like spennende. Innimellom hjelper det å ha med kamera, det gjorde det i hvert fall i dag. Med kamera ser man ting man ellers ikke legger så mye merke til. Som alle de fine knoppene på trærne. Hestehovenes små soler. En mistet refleks i gresset. Og dette treet på bilde under her, som hadde et rødt kryss på seg, helt sikkert uten at det visste om det, og som fikk meg til å tenke at det kanskje sto i veien for graveprosjektet like ved, og skulle sages ned, uvitende, og så tenkte jeg at er det ikke litt sånn det er, at mens verden ubekymret varmer seg i vårsolen, er det noen blant oss som får kryss på seg og må ut.

Kluter

Jeg var definitivt 50-tallshusmor i mitt forrige liv. Her forleden fikk jeg en helt merkelig lyst til å strikke kluter, som ikke kan forklares på noe annet vis. Eller kanskje var det fordi jeg på en av mine mange turer innom Drops Design kom over det freshe bildet til høyre. Dum som jeg var, brydde jeg meg ikke om å ta i bruk oppskriften, men tenkte at dette kan jeg da klare på egen hånd. Så jeg gikk ut og kjøpte bomullsgarn etter farge. Ikke tykkelse. Med det resultat at den første kluten jeg heklet ble håpløst hullete og bare måtte kasseres. Med dobbelt garn gikk det bedre, men jeg vet ikke, hekla klut var ingen høydare. Heller ikke når jeg prøvde å strikke gikk det særlig bra. Arbeidet vokste seg stort og uregjerlig og endte som et lite håndkle i stedet. Moralen er: følg oppskrift, og kjøp tykt garn. Eventuelt: hvis du får lyst til å lage noe så meningsløst som kluter - sitt helt stille og vent til det går over.

Jeg vant! Selbuvottene er ferdig!

Ah, en helg på hytta var det som skulle til for å nedkjempe vottesatan og få herligheten ferdig! Vottene ble altfor lange, og jeg har ikke spesielt små hender, så her har jeg vel strikket alt for løst, men jeg tenker at når jeg får brukt dem litt til vinteren, tover de seg forhåpentligvis og blir passe. Mønsteret fant jeg på bloggen Uelegant; lenken til pdf-en finner du her. Bono stilte nok en gang velvillig opp som modell.

Vottesatan

Hvorfor, hvorfor, hvorfor er det sånn her i livet at akkurat når man begynner å tenke at hei, her går det jo så det suser, dette begynner jeg virkelig å få teken på - så snubler man, krøller tråden og surrer det til? Hvorfor?

Det synes kanskje ikke så godt på bildet, men her ble det feil, feil, feil. Hvitt der det skulle vært blått. Én maske, bare, men så mye som den gjør ut av seg! Og så jeg som har konset så utrolig for å få mønsteret riktig, siden jeg synes det er så vanskelig å ta opp! Grr. Men jeg er utholdende. Jeg skal vinne til slutt.

Grønt garn

Å, jeg falt for den fine artikkelen om Amandaprosjektet i A-magasinet i helgen! Og måtte sporenstreks ut og kjøpe garn. Forhåpentligvis får jeg laget og sendt avgårde et lite babyteppe om ikke altfor lenge. Men ikke akkurat nå. Det er nemlig grenser for hvor mange prosjekter jeg kan kjøre samtidig, og for øyeblikket er det Prosjekt Selbuvotter som må gjøres ferdig. Men mer om det siden.

(Hm. Jeg er jo litt treg av meg, og den artikkelen har sikkert fått det til å klø i flere strikkepinner rundt om i landet. Jeg mistenker at prosjektet kommer til å drukne i babyting før jeg i det hele tatt rekker å legge opp masker til teppet mitt engang. Men det er vel alltids noen der ute som kan få bruk for det.)

Babygarn har ofte litt ... kjipe farger. Jeg skjønner jo at det må ha babyfarger, men de der duselyseblå og duselyserosa og duselyselilla-variantene kan jeg egentlig spare meg for. Så jeg endte opp med knallgrønt. Grønt er jo håpets farge, så da passer det vel bra.

Ukens anbefaling: Alfabet av Inger Christensen

Her om dagen var jeg på biblioteket. Det går år og dag mellom hver gang jeg får somlet meg dit, men det slo meg hvor utrolig mye fint som finnes, så mye man burde ha lest, og så mye som bokhandlene slett ikke har plass til eller omsorg for. Så i stedet for å ta med meg den ene boken jeg hadde tenkt meg, endte jeg med en hel liten haug kjente og ukjente bøker. Blant de for meg kjente var "Alfabet" av Inger Christensen. Jeg leste den da jeg studerte litteratur, og likte den veldig godt da, men siden har jeg ikke tenkt på den. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg fant ut at jeg burde lese den igjen, etter mange års glemsel, men jeg er glad jeg gjorde det. Den er virkelig helt utrolig fin, også om man ikke går nærmere inn i den helt geniale tekniske oppbygningen (som, mener jeg å huske fra en forelesning, ikke bare bruker alfabetets oppbygning, men også atombombens sprengningsmønster som mal), men bare lar seg rive med av rytmen og bildene ordene gir. Løp og lån. 

Tøff buff og grå lue

Grå lue

En av grunnene til at jeg har begynt å blogge igjen, er alt maset fra hunden vår Bono; "åååå, kan jeg ikke snart få stå modell for tingene du strikker igjen, a! Ååå, nå VIL jeg prøve en ny lue" og så videre. Han er jo aldri så lykkelig som når jeg ber ham stå heeelt stille i akkurat mange nok sekunder til at jeg rekker å avfotografere ham med diverse plagg før de detter av på grunn av risting eller iherdig labbevirksomhet.

I dag har han fått æren av å vise frem mine siste, enkle kreasjoner: en svart buff og en grå lue til min bedre halvdel. Litt kjedelige ting, men de passet faktisk ikke så verst, og da er jo han fornøyd, som ikke er så veldig godt vant, egentlig.

Luen er strikket med noe gammelt ullgarn jeg fant: åtti masker på pinne 3, tror jeg. Fire rette, fire vrange, og så avfelling litt etter innfallsmetoden på toppen.

Tøff med buff

Buffen er strikket med tynt ullgarn og pinne 2, og det er så eeeevig lenge siden jeg begynte på den at jeg ikke husker hvor mange masker jeg la opp. Men det var ganske mange. Nederst og øverst er det små vrangborder (en rett og en vrang) så buffen ikke skal rulle seg i kanten. Resten er glattstrikk.

Ny seng og oppusset blogg

Det er vår og på tide med fornyelse, noe jeg markerer med en litt ny lay-out på bloggen, samt ny giv etter en vintersbloggpause. Håper den nye looken faller i smak!

Bono markerer våren med nytt sengetrekk. Det gamle ble bitt og slitt istykker, så da sydde jeg et nytt av dette kanskje i overkant fargeglade stoffet fra Ikea. Superenkelt, og litt finere enn en del andre hundesenger, synes nå både han og jeg.