Ukens anbefaling: Rengjøringsdrink

Hybelkaninene knurrer fra kriker og kroker: Det er torsdag, vaskedagen. Jeg tror nesten ikke det finnes noe kjedeligere enn å vaske og rydde. Virkelig ikke. Jeg kan ikke komme på NOE. For å bøte på den kjipe ”Ååååh. Tenk at jeg MÅ jeg dette!”-følelsen har jeg lagt meg til en vane som kanskje ikke er supersunn, men som strengt tatt heller ikke kan skade så veldig: Rengjøringsdrinken. Husarbeidet er som en trå fest; det blir mindre kjipt med litt alkohol. Ideen var egentlig Vigdis Hjort sin, tror jeg: jeg mener å ha hørt henne i et intervju på radioen en gang der hun fortalte at hun alltid belønnet seg selv med vin etter husarbeidet. Nå spørs det om man skal kopiere akkurat hennes alkoholvaner. Men ideen er god! Siden jeg er så treg med å komme i gang med arbeidet, venter jeg ikke til etter at jeg er ferdig; da blir det altfor sent – og dessuten, hva om man ikke BLIR ferdig? Nei, derfor må rengjøringsdrinken lages akkurat når man er kommet godt i gang, og så nippes til utover til man endelig er i mål og det er opptil flere dager til neste gang. Neste gang det må vaskes, altså.

God påske!

Jeg skal leke meg mer med Photoshop i ferien....

Vår!

Siden jeg er så heldig å ha hund blir det en del turer i nærområdet - som ikke alltid er like spennende. Innimellom hjelper det å ha med kamera, det gjorde det i hvert fall i dag. Med kamera ser man ting man ellers ikke legger så mye merke til. Som alle de fine knoppene på trærne. Hestehovenes små soler. En mistet refleks i gresset. Og dette treet på bilde under her, som hadde et rødt kryss på seg, helt sikkert uten at det visste om det, og som fikk meg til å tenke at det kanskje sto i veien for graveprosjektet like ved, og skulle sages ned, uvitende, og så tenkte jeg at er det ikke litt sånn det er, at mens verden ubekymret varmer seg i vårsolen, er det noen blant oss som får kryss på seg og må ut.

Kluter

Jeg var definitivt 50-tallshusmor i mitt forrige liv. Her forleden fikk jeg en helt merkelig lyst til å strikke kluter, som ikke kan forklares på noe annet vis. Eller kanskje var det fordi jeg på en av mine mange turer innom Drops Design kom over det freshe bildet til høyre. Dum som jeg var, brydde jeg meg ikke om å ta i bruk oppskriften, men tenkte at dette kan jeg da klare på egen hånd. Så jeg gikk ut og kjøpte bomullsgarn etter farge. Ikke tykkelse. Med det resultat at den første kluten jeg heklet ble håpløst hullete og bare måtte kasseres. Med dobbelt garn gikk det bedre, men jeg vet ikke, hekla klut var ingen høydare. Heller ikke når jeg prøvde å strikke gikk det særlig bra. Arbeidet vokste seg stort og uregjerlig og endte som et lite håndkle i stedet. Moralen er: følg oppskrift, og kjøp tykt garn. Eventuelt: hvis du får lyst til å lage noe så meningsløst som kluter - sitt helt stille og vent til det går over.

Jeg vant! Selbuvottene er ferdig!

Ah, en helg på hytta var det som skulle til for å nedkjempe vottesatan og få herligheten ferdig! Vottene ble altfor lange, og jeg har ikke spesielt små hender, så her har jeg vel strikket alt for løst, men jeg tenker at når jeg får brukt dem litt til vinteren, tover de seg forhåpentligvis og blir passe. Mønsteret fant jeg på bloggen Uelegant; lenken til pdf-en finner du her. Bono stilte nok en gang velvillig opp som modell.

Vottesatan

Hvorfor, hvorfor, hvorfor er det sånn her i livet at akkurat når man begynner å tenke at hei, her går det jo så det suser, dette begynner jeg virkelig å få teken på - så snubler man, krøller tråden og surrer det til? Hvorfor?

Det synes kanskje ikke så godt på bildet, men her ble det feil, feil, feil. Hvitt der det skulle vært blått. Én maske, bare, men så mye som den gjør ut av seg! Og så jeg som har konset så utrolig for å få mønsteret riktig, siden jeg synes det er så vanskelig å ta opp! Grr. Men jeg er utholdende. Jeg skal vinne til slutt.

Grønt garn

Å, jeg falt for den fine artikkelen om Amandaprosjektet i A-magasinet i helgen! Og måtte sporenstreks ut og kjøpe garn. Forhåpentligvis får jeg laget og sendt avgårde et lite babyteppe om ikke altfor lenge. Men ikke akkurat nå. Det er nemlig grenser for hvor mange prosjekter jeg kan kjøre samtidig, og for øyeblikket er det Prosjekt Selbuvotter som må gjøres ferdig. Men mer om det siden.

(Hm. Jeg er jo litt treg av meg, og den artikkelen har sikkert fått det til å klø i flere strikkepinner rundt om i landet. Jeg mistenker at prosjektet kommer til å drukne i babyting før jeg i det hele tatt rekker å legge opp masker til teppet mitt engang. Men det er vel alltids noen der ute som kan få bruk for det.)

Babygarn har ofte litt ... kjipe farger. Jeg skjønner jo at det må ha babyfarger, men de der duselyseblå og duselyserosa og duselyselilla-variantene kan jeg egentlig spare meg for. Så jeg endte opp med knallgrønt. Grønt er jo håpets farge, så da passer det vel bra.