mandag 22. februar 2010

Møkkamandag


Dette har vært en sånn dag. Det begynte med at jeg hadde glemt å sette på dagslysvekkeklokken min. Jeg forsov meg ikke, for jeg tør selvfølgelig ikke å bare ha ETT vekkeinstrument, men i stedet for å våkne til "morgengryet", våknet jeg av telefonens litt sprø, intense musikk. Selv om jeg har vakre, vakre Tujhe Dekha To Ye som ringelyd, en sang som i gode øyeblikk sender meg til en vakker blomstereng der Shahrukh Kahn står og venter på meg med åpne armer, er det likevel mer brutalt å våkne til lyd enn lys, synes nå jeg. Uansett: litt for brå start på uken.  

Så var det morgenturen i Torshovdalen. Iskald som i Dantes helvete, ingen hunder Bono kunne leke med, gjensnødde stier og ulende vind. Brrr. Deretter var det å få dusjet, hivd i seg frokostblanding og kommet seg på jobb, der følelsen av å henge litt for langt etter med ALT dominerte, før klokken vips var fire, og det var tid for å PRESSE seg på den alltid like proppfulle bussen som saaakte tråkler seg gjennom det ALDRI ferdige Carl Berner-krysset. Hjem til kaoset vi har laget oss i leiligheten etter at vi har malt kjøkkenet og delvis også gangen og slengt alt mulig inn i stua og på soverommet. Og så endelig til en ørliten hvil på sofaen? Nei, da, da er det jo noen som har ventet hele dagen på tur! Så da var det bare å knyte på seg skiskoene, smøre på seg potesalven og komme seg på bussen igjen til lysløypa.

Da vi endelig kom igang tenkte jeg - oi, det var jo faktisk nokså bra dag, likevel! Bra føre! Grei glid, selv om jeg skulle ønske at skiene mine hadde tatt litt ansvar for seg selv og glidet seg siden jeg brukte dem sist. Men det gikk altså fint, til tross for tiltaksløshet fra skienes side. Til telefonen ringte. Samboeren fant ikke bilen. Den viste seg nemlig å ha tilbrakt helgen på inntauingstomta. I snøstormen torsdag kveld hadde jeg klart å parkere den foran en utkjøring som hadde gjemt seg under store snøfonner. Vips, der var jeg tre tusenlapper lettere. Grmf. Forces were aligning. Og det er bare mandag.

Jeg tror Bono også hadde en liten følelse av at verden var imot ham da han sto modell for denne klaffeluen. Men selv ble jeg nokså fornøyd med den! Det er 68 masker med fritisdsgarn på pinne 5. Jeg glattstrikket mønster etter innfallsmetoden, og klaffene strikket jeg på etterpå, ved å ta opp 15 masker på hver side; slik som den blå klaffeluen jeg lagde tidligere i vinter. (Som jeg nå selvfølgelig ikke klarer å linke til!!) 

For å få denne litt mer feminin strikket jeg også på en kant nederst mellom klaffene bak, slik at luen ble lavere bak, men ikke blir hengende ned i pannen foran. Det funket fint! I det været som har vært de siste dagene har jeg faktisk knytt den under haken, og det er deilig. At jeg muligens ser ut som et forvokst barnehagebarn med den, tar jeg ikke så tungt.

mandag 15. februar 2010

Det hjelper å klage!

Folkens, det hjelper å klage! For ikke mange dagene siden sutret jeg over hvor sjelden jeg får andre blomster enn de jeg selv drar med meg fra støvete grøftekanter om sommeren. Men se! Min klagesang ble hørt!

tirsdag 9. februar 2010

mandag 8. februar 2010

Roser


Dette er ingen klagesang (litt bitter er jeg riktignok), men et faktum: Vil jeg ha blomster, må jeg stort sett plukke dem sjæl. Og det gjør jeg som oftest, når de er å få tak i. Mitt nokså vide blomsterbegrep, som favner om både ugress, buskas og for eksempel blåbærris og bregner, gjør at sesongen er lang, men akkurat nå må jeg gi tapt. Og da er det så utrolig, ekstraordinært hyggelig når noen plutselig har med seg en bukett til meg! Disse fikk jeg i går, og jeg bare måtte forevige noen av dem - av flere grunner:
1) Selvfølgelig først og fremst for å dele dem med mine gode lesere
2) For å huske hvor vakker buketten var når den er borte
3) I oppdragelsesøyemed, i fall noen jeg bor sammen med skulle komme til å lese dette mens de lurer på hva de fargerike kvastene i vasen på bordet er for noe





Tusen takk, Cecilie!

tirsdag 2. februar 2010

Legg bort staffeliet og paletten

Det er heller ikke lov å fotografere ravnene, filme ekornene eller tegne revene på Majorstua T-banestasjon.