søndag 31. januar 2010

Å, ai, ai, ai, ai .. buff!

...Var det ikke det Trollmor sang for sine elleve små troll? Jeg har i hvert fall sunget ai, ai, ai, buff i ukesvis, for det gikk ikke så kjapt å strikke en buff/hals som jeg trodde. Men omsider ble den nå ferdig, som Bono her viser med sitt sedvanlige engasjement som fotomodell.
Jeg har brukt et utrolig fint garn som heter Palett, som er flerfarget og litt varierende i tykkelse, men stort sett veldig tynt. Jeg la opp nitti masker på rundpinne nummer tre, og strikket rett til arbeidet målte 50 cm. Da hadde jeg en rullekant nederst, men for å få rullekant riktig vei øverst, strikket jeg de siste 5 cm vrangt. (Det vil si; jeg strikker mye løsere og styggere når jeg strikker vrangt, så jeg bare snudde arbeidet og strikket fortsatt rett, men da ble det vrangt, siden jeg hadde snudd arbeidet. Det ble et ørlite hull av denne metoden, men det synes ikke i det hele tatt.)




Her ser man hvordan kantene ble av at jeg strikket den ene vrang: De går begge utover når man vrir buffen og bruker den som lue.

onsdag 27. januar 2010

Polaroidentusiast

Nå syntes jeg det var år og dag siden jeg hadde sett noe nytt på mine tusleturer rundt i Torshovområdet. Om det var fordi jeg stort sett har vært fullstendig pakket inn i lue, hette, skjerf, buff og alt mulig annet man må ruste seg med for å overleve en tur i kulda, eller om det rett og slett er fordi minus hundreogførti ikke er noen ideell temperatur å lage gatekunst i, er jeg neimen ikke sikker på. Men stor var i hvert fall gleden da Bono og jeg kom over dette fine, lille nye trykket i Torshovparken!




tirsdag 26. januar 2010

Sinte mannen

Så utrolig mange ganger har Bono og jeg gått forbi denne mannen ved Akerselva i Nydalen og tenkt at dette egentlig er et litt fint, om enn ikke særlig koselig ... portrett.

Jeg lurer ofte litt på hva mannen er så sint for. Kanskje er det fordi han er plassert bak et tre og forsvinner helt i skyggen av bladene om sommeren. Og bare kan kikke fram mellom nakne grener om vinteren. En litt trist skjebne, kanskje, men helt ok for oss andre. Jeg liker ikke tanken på å støte på denne karen noe annet sted i verden.


tirsdag 19. januar 2010

Officer down

Jippi! Vi har handlet kunst i dag, samboeren og jeg! En svært effektiv affære som begynte med at samboeren sendte følgende sms: Hei, kom over et kult bilde her av en Banksy-aktig norsk fyr, kan vi kjøpe det? Den Banksy-aktige norske fyren viste seg å være Dolk, men jeg kunne selvsagt ikke si ja på rappen bare av den grunn (de som har vært hjemme hos oss vet hvorfor vi nå har lagt ned forbud mot å anskaffelse veggpryd uten at begge er enige om det). Etter jobb fikk jeg imidlertid dratt innom den hyggelige ramme- og kunstbutikken The Flying Frame på Grønland, og kunne ikke annet enn slå til! Vi skal hente det på lørdag, så her får vi nøye oss med posteren så lenge:


mandag 18. januar 2010

Kjøremonstrene

For oss som av og til ønsker oss litt mer magi i hverdagen er små artigheter som dette solglimt i et ellers nokså jevnt skydekke.

Hva skjedde med det gamle kjøremonsteret? Gikk det rett og slett lei? Ga det opp og gikk sin vei, pakket det sine få, stusslige eiendeler og la ut på vandring, med en drøm om å tilbringe de siste årene av sitt liv et bedre sted enn Oslo sentrum? Eller ble det nedkjempet av det nye? Var det en kamp på liv og død som det gamle til slutt måtte tape? Jeg synes uansett litt synd på det, kjenner jeg, - jeg har en følelse av at det ble utdanket på et eller annet vis. Og at det nye er skikkelig lumsk.

mandag 11. januar 2010

Bukseskjørt

Jeg mener å huske at det var populært en gang; bukser som var så vide at de så ut som skjørt og som gikk under betegnelsen bukseskjørt. Nå er det ikke det jeg har forsøkt å lage meg. Men jeg vil likevel si at resultatet av min radbrekking av bukser ved symaskinen må kunne kalles bukseskjørt, nesten med mer rett enn de opprinnelige bukseskjørtene, som egentlig heller burde kalles jukseskjørt. Nåvel. Jeg har i hvert fall prøvd, i riktig god miljøånd, å omskape gamle bukser til nye skjørt - med varierende hell. Det første så sånn ut:

Det ble jeg egentlig nokså fornøyd med. Jeg har brukt skjørtet en hel del - det er godt å gå i, fordi buksen jeg brukte var myk, vasket mange ganger og egentlig litt løs i fisken helt fra starten av. Nokså enkelt var det å lage også: jeg bare klippet av buksebeina og brukte avklippet til å lappe sammen det som manglet på et skjørt når jeg sprettet opp sømmene i beina.

Oppmuntret av det nokså vellykkede forsøket tenkte jeg at dette må jeg kunne gjøre enda bedre. Og endte opp med dette:


Som jeg fortsatt er ganske usikker på om man i det hele tatt kan gå med. I mitt hode ble det et nett og nydelig A-formet skjørt med spennende innslag av fint glinsestoff fra Grønland. I realiteten ble det et litt klumpete, sammenlappa, ubestemmelig plagg som ser ut som noe jeg har lånt fra en eller annen ...klovn. Så jeg får se: På en riktig god dag - eller kanskje en som allerede er svært dårlig, og liksom uansett er ødelagt - får det nok muligens luftet seg. Og kanskje går det seg til, på et eller annet vis. Eller kanskje bare venner jeg meg til det, og glemmer at det egentlig ser nokså rart ut. Det siste er nok mest sannsynlig. Miljøvennlig er det nå i hvert fall, uansett. Så kan trærne og gresset takke meg, der jeg går rundt og ser ut som klovnekvinnen Molly.