Ukens anbefaling: Bringebær!

Bringebæret er bærenes prinsesse. Sesongen er allerede på hell, så folkens: benytt siste sjanse til å plukke. Putt bærene i fryseren og nyt små glimt av sommer hele den lange vinteren igjennom.

Ukens anbefaling: Rengjøringsdrink

Hybelkaninene knurrer fra kriker og kroker: Det er torsdag, vaskedagen. Jeg tror nesten ikke det finnes noe kjedeligere enn å vaske og rydde. Virkelig ikke. Jeg kan ikke komme på NOE. For å bøte på den kjipe ”Ååååh. Tenk at jeg MÅ jeg dette!”-følelsen har jeg lagt meg til en vane som kanskje ikke er supersunn, men som strengt tatt heller ikke kan skade så veldig: Rengjøringsdrinken. Husarbeidet er som en trå fest; det blir mindre kjipt med litt alkohol. Ideen var egentlig Vigdis Hjort sin, tror jeg: jeg mener å ha hørt henne i et intervju på radioen en gang der hun fortalte at hun alltid belønnet seg selv med vin etter husarbeidet. Nå spørs det om man skal kopiere akkurat hennes alkoholvaner. Men ideen er god! Siden jeg er så treg med å komme i gang med arbeidet, venter jeg ikke til etter at jeg er ferdig; da blir det altfor sent – og dessuten, hva om man ikke BLIR ferdig? Nei, derfor må rengjøringsdrinken lages akkurat når man er kommet godt i gang, og så nippes til utover til man endelig er i mål og det er opptil flere dager til neste gang. Neste gang det må vaskes, altså.

Ukens anbefaling: Alfabet av Inger Christensen

Her om dagen var jeg på biblioteket. Det går år og dag mellom hver gang jeg får somlet meg dit, men det slo meg hvor utrolig mye fint som finnes, så mye man burde ha lest, og så mye som bokhandlene slett ikke har plass til eller omsorg for. Så i stedet for å ta med meg den ene boken jeg hadde tenkt meg, endte jeg med en hel liten haug kjente og ukjente bøker. Blant de for meg kjente var "Alfabet" av Inger Christensen. Jeg leste den da jeg studerte litteratur, og likte den veldig godt da, men siden har jeg ikke tenkt på den. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg fant ut at jeg burde lese den igjen, etter mange års glemsel, men jeg er glad jeg gjorde det. Den er virkelig helt utrolig fin, også om man ikke går nærmere inn i den helt geniale tekniske oppbygningen (som, mener jeg å huske fra en forelesning, ikke bare bruker alfabetets oppbygning, men også atombombens sprengningsmønster som mal), men bare lar seg rive med av rytmen og bildene ordene gir. Løp og lån.