Pelsdyrene

Disse stensilene finnes flere steder i Oslo, og jeg har mang en gang gått forbi og tenkt at de nok ikke skal få være med på bloggen min, siden jeg i utgangspunktet mener at bloggen på et vis skal være politisk nøytral, eller, - upolitisk er nok kanskje et riktigere ord når man egentlig bare synes at sofaen er så myk, så myk, og verden der ute så vanskelig. (Hva ville forresten være det naturlige partiet for en blogg om stikking og gatekunst? Jeg ser for meg en slags veldig rar blanding av Pensjonistpartiet og Rødt. Uff og uff.)

I tillegg - og dette er faktisk et litt viktig poeng - er jeg nokså overbevist om at dyr som har det vondt i bur, ikke nødvendigvis får det lykkelige livet de alltid har ønsket seg når snikete aktivister plutselig bryter opp fengselet deres i nattens mulm og mørke, og lar dem tumle ut, forskremte, ensomme og skrantne og uten øvelse på livets brutalitet i den Store Svarte Skogen.

Men så var det Søndagsrevyen i går. Alle som så innslaget der, om hvordan pelsdyrene har det på enklte gårder - ETTER at Mattilsynet har vært der på inspeksjon og godkjent dem - skjønner hvorfor denne lille stensilen likevel får plass på bloggen. De som ikke så innslaget kan sjekke nettsiden til Nettverk for dyrs frihet. Og huske å aldri, aldri kjøpe pels.