New York 1

Jeg kan ikke akkurat skryte på meg å ha en hærskare av faste lesere, men jeg vet at det er noen der ute, minst én, i hvert fall, (hei, mamma!) som har ventet på noen New York-bilder. Ja, jeg har vært i New York! Byen var virkelig så kul som alle skal ha det til! Mer om det følger siden. På grunn av en forferdelig lang hjemreise får jeg bare lagt ut noen bilder i dag før det bærer rett i seng. (råd: ikke reis til USA via Helsinki. Det er - som alle med greie på geografi skjønner, men som vi uten retningssans ikke tenker over overhodet, når vi bestilller den herlig billige billetten - IKKE på veien, akkurat. Og ja - noen timers ventetid på flyplassen etter en sjutimers flytur og en syk døgnforskjell gjør noe. Det ødelegger deg) Men flere bilder og mer info følger! Jeg har ikke kommet til Meatpacking District eller Brooklyn ennå! Det er bare å glede seg!

Kanelbolledagen nærmer seg!

Narvesen har begynt feiringen allerede, men den offisielle kanelbolledagen er ikke før 4. oktober. Jeg vil oppfordre folk til å holde seg litt til, - for så å feire dagen med å bake selv! Her er en enkel, veldig god oppskrift:

100 gram smør
2 dl melk
2 dl vann
6 ss sukker
1 ts kardemomme
ca 11 dl hvetemel
En pakke fersk gjær

Smelt smør, bland inn melk og vann og rør gjæren ut i lunken væske. Rør så inn sukkeret og resten av det tørre, pass på å holde tilbake litt av melet så deigen ikke blir for tørr. La deigen heve en halvtime. Kjevle så ut en leiv, smør på smørr og strø på en blanding av sukker og kardemomme. Skjær leiven i remser og snurr dem sammen. Hev på ny ca en halvtime. Stek på 240 grader i 5-7 minutter. Nyyyt!

Sinsenkrysset...

... er ikke akkurat noen perle, og ikke et sted jeg pleier å oppholde meg. Men her en morgen passet det seg tilfeldigvis å legge veien om denne trafikkmaskinen, og på broen over motorveien ble jeg møtt av disse kanskje litt småstygge, men også småmorsomme ansiktene. Alle smilende fjes kommer godt med om morgenen, og disse gjorde en ellers tung tid på døgnet litt lysere.

Feltstøvelsokker

Det måtte en høstforkjølelse til for at jeg skulle klare å somle meg ferdig med disse sokkene som jeg begynte på i sommer, men omsider er det unnagjort. Jeg tror det blir en stund til neste sokkepar, for ting som skal strikkes på tynne pinner tar eeeviglang tid å bli ferdig med! Og så, når man endelig er ferdig, er det jo ikke noe å juble for, - det blir jo bare et par sokker, liksom. Disse ser kanskje litt abnormt store ut, men så er de heller ikke laget i Bonos størrelse, han var bare hendig (om enn noe uvillig) (ganske deprimert, rett og slett, når jeg ser bildet nå) som modell. De lange skaftene er laget på bestilling fra samboeren, som ikke vil at sokkene skal krølle seg nedi feltstøvlene de skal brukes i. Garnet er et flerfarget sokkegarn som lager mønster av seg selv, hendig for oss late.

Et godt tegn

Jeg synes av og til man skal se etter tegn, jeg. Det er kanskje å ta et første skritt mot kokkoland, men så er ikke fornufts- eller virkelighetsland så innmari morsomme steder å være alltid, heller. En litt traurig, grå høstmandag blir i hvert fall mange hakk lysere hvis du tenker at hjertene du tilfeldigvis sykler forbi på vei hjem om kvelden, er der for å antyde at verden kanskje faktisk av og til vil deg vel, og at ting, sånn helt generelt, nok kommer til å gå bra. Selv når høstmørket kryper frem i gatene.

Mandag...

Enda litt mer fra Wien

Tror dette er siste kapittel om viennesisk gatekunst for denne gang. Dette er også ting jeg fant langs skjønne, grønngrå Donau.

 

  

  

  

  

 

Langs Donaus bredder

Mer fra Wien: Langs Donau var det masse fint! Her er noe av det:

 

 

Fine Wien!

Jeg har vært i Wien, og har derfor ikke fått blogget på en stund, men det jeg derimot har fått gjort, er å fylle på med kulturelt ... påfyll. Wien er proppfull av museer, og noen av dem bør besøkes når man er der, blant annet museet for moderne kunst i museumskvartalet, og Belvedere, som for tiden hadde en finfin Klimtutstilling. Jeg hadde også HØYE forventninger til et street art museum som heter Inoperable, - men det viste seg å være stengt, buhu! Likevel; besøket var ikke helt bortkastet, for på veien var det mye fint å se! Her er noe av det - mer følger snart!

 

  

  

  

 

Mad in Norway

 

I dag var jeg innom et koselig lite galleri i Schweigaardsgate 88 etter jobb, der det for øyeblikket er en utstilling med tittelen Mad in Norway, vel verdt å ta turen innom! Det er Bjørn Harald Brekke Ander, som egentlig er fotograf, som står bak, og jeg fikk legge ut noen av bildene på bloggen min mot at jeg lenket til hjemesiden hans: www.andervisuell.no. Utstillingen er åpen til 30. august.