Jeg synes av og til man skal se etter tegn, jeg. Det er kanskje å ta et første skritt mot kokkoland, men så er ikke fornufts- eller virkelighetsland så innmari morsomme steder å være alltid, heller. En litt traurig, grå høstmandag blir i hvert fall mange hakk lysere hvis du tenker at hjertene du tilfeldigvis sykler forbi på vei hjem om kvelden, er der for å antyde at verden kanskje faktisk av og til vil deg vel, og at ting, sånn helt generelt, nok kommer til å gå bra. Selv når høstmørket kryper frem i gatene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar