Roser

Dette er ingen klagesang (litt bitter er jeg riktignok), men et faktum: Vil jeg ha blomster, må jeg stort sett plukke dem sjæl. Og det gjør jeg som oftest, når de er å få tak i. Mitt nokså vide blomsterbegrep, som favner om både ugress, buskas og for eksempel blåbærris og bregner, gjør at sesongen er lang, men akkurat nå må jeg gi tapt. Og da er det så utrolig, ekstraordinært hyggelig når noen plutselig har med seg en bukett til meg! Disse fikk jeg i går, og jeg bare måtte forevige noen av dem - av flere grunner:
1) Selvfølgelig først og fremst for å dele dem med mine gode lesere
2) For å huske hvor vakker buketten var når den er borte
3) I oppdragelsesøyemed, i fall noen jeg bor sammen med skulle komme til å lese dette mens de lurer på hva de fargerike kvastene i vasen på bordet er for noe

Tusen takk, Cecilie!