Her om dagen var jeg på biblioteket. Det går år og dag mellom hver gang jeg får somlet meg dit, men det slo meg hvor utrolig mye fint som finnes, så mye man burde ha lest, og så mye som bokhandlene slett ikke har plass til eller omsorg for. Så i stedet for å ta med meg den ene boken jeg hadde tenkt meg, endte jeg med en hel liten haug kjente og ukjente bøker. Blant de for meg kjente var "Alfabet" av Inger Christensen. Jeg leste den da jeg studerte litteratur, og likte den veldig godt da, men siden har jeg ikke tenkt på den. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg fant ut at jeg burde lese den igjen, etter mange års glemsel, men jeg er glad jeg gjorde det. Den er virkelig helt utrolig fin, også om man ikke går nærmere inn i den helt geniale tekniske oppbygningen (som, mener jeg å huske fra en forelesning, ikke bare bruker alfabetets oppbygning, men også atombombens sprengningsmønster som mal), men bare lar seg rive med av rytmen og bildene ordene gir. Løp og lån.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar