Oppmuntring

Solen skinte på sitt mest ubarmhjertige. Jeg gikk og myste og tenkte at jeg burde få farget håret, klippet det litt også, kanskje; få kjøpt meg ny sminke, og gjerne en eller annen vidunderhudkrem; og når jeg først var i gang burde jeg jo også bare hive ut de gamle fillene i skapet og investere alvorlig i noen nye klær, for ikke å snakke om sko. Vårsolen er nådeløs sånn. Og så kom jeg over denne. Hvem du enn er som har skriblet på veggen ved undergangen mot busstoppen ved Aker Sykehus: takk!