Full klaff?

I går hadde jeg min foreløpig siste salgsdag på Blå, og det ble klart en gang for alle hvorfor stedet har fått sitt navn. Blå viser verken til melankolske toner i musikk eller til en spesiell sinnsstemning, men rett og slett til hvordan du blir etter å ha sittet der en vinterdag før jul og prøvd å selge tingene dine til de tre personene som orket å ta seg turen ut i kulden... Men nå har jeg fått knekt opp fingrene igjen, og er klar for nye prosjekter!

Det som er litt deilig nå når jeg er ferdig med prosjekt "selge ting på Blå" (som forøvrig ikke ga de store inntektene, men som med litt godvilje endte sånn ca. i pluss) er at jeg kan utvide strikkerepertoaret igjen og lage ting som jeg ikke vet helt hvordan kommer til å ende opp. Disse eksperimentene har det med å gå utover mine nærmeste. Denne klaffeluen, for eksempel, som Bønna på sin sedvanlige lystige måte viser fram her - den kommer til å gå utover min samboer, som, en svært broket luesamling til tross, fortsatt ikke har lært og fortsatt ønsker seg nye, hjemmestrikka hodeplagg.

Klaffeluen er strikket på rundpinne 5 med fritidsgarn. Jeg la opp 68 masker og strikket mønster etter innfallsmetoden. Da jeg hadde strikket ferdig luen, tok jeg opp 15 masker på hver side og strikket på klaffene. Så gjenstår det å se om den kommer til å sitte like vakkert på min samboers hode som på Bonos...