strikkeno

Ukens anbefaling: Bringebær!

2011-08-09T15:51:00.000+02:00

Bringebæret er bærenes prinsesse. Sesongen er allerede på hell, så folkens: benytt siste sjanse til å plukke. Putt bærene i fryseren og nyt små glimt av sommer hele den lange vinteren igjennom.

Etter 22. juli

2011-07-27T14:24:00.000+02:00

Styrke & kjærlighet.

Trivsel

2011-06-20T21:26:00.000+02:00

Jeg pleier ikke å la meg irritere av tagging. Men hva for slags knøler er det som har vært ute med tusjen her? Det blir ikke trivsel uten snuten, i hvert fall ikke ordentlig; i hvert fall ikke når snuten er langt borte, lenge.

Noen dager...

2011-05-30T20:24:00.000+02:00

Ostkasse

2011-05-24T22:22:00.000+02:00

I min drømmeverden er det mange slike ostkasser. De er til for oss som er ute og går tur etter jobb, før middag. Når magen begynner å rumle kan vi bare stikke hånden ned i en av dem og forsyne oss med en deilig liten babybel eller et par terninger gouda.

Fredagsgleder

2011-05-20T15:09:00.000+02:00

Den siste tiden har vært litt turbulent. Men det går uansett an å glede seg over små artigheter på vei til jobb, når det tross alt er fredag, sol og snart sommer. Beskjeden på bilen på bildet over var nok ikke til meg; det var ikke min bil. Men jeg tok den til meg likevel, jeg. Det kan du også gjøre!

Oppskrift: Enkelt babyteppe med hjerte

2011-05-08T12:01:00.001+02:00

Babyteppet til Amandaprosjektet er ferdig. Det ble utrolig lett og lunt! Her kommer oppskriften, den er veldig enkel:

Du trenger:

Garn: To nøster grønn og et hvitt Viking babyull eller annet som passer til pinne 3.

Pinner: 4

Heklenål: 4

Synål og lys sytråd

Legg opp 85 masker med grønt på pinne 4. Det kan være lurt å legge opp på dobbel pinne. Strikk perlestrikk: en rett og en vrang hele veien. Begynn hver pinne med en rett, slik at det blir rett over vrang og vrang over rett.

Strikk til ønsket lengde, fell så løst av og fest tråder.

Hekle en kant med fastmasker rundt hele teppet med det hvite garnet.

Hjertet: Fingerhekle en hvit tråd på ca. 20 centimeter. Legg tråden i hjerteform i det ene hjørnet og sy det på med lys sytråd og små sting. Ikke la stingene gå helt gjennom teppet, men bare i de øverste maskene; da blir også baksiden pen.

Teppet måler ca. 40x50 centimeter.

Meningen med livet?

2011-05-01T14:53:00.000+02:00

Ukens anbefaling: Rengjøringsdrink

2011-04-28T22:42:00.000+02:00

Hybelkaninene knurrer fra kriker og kroker: Det er torsdag, vaskedagen. Jeg tror nesten ikke det finnes noe kjedeligere enn å vaske og rydde. Virkelig ikke. Jeg kan ikke komme på NOE. For å bøte på den kjipe ”Ååååh. Tenk at jeg MÅ jeg dette!”-følelsen har jeg lagt meg til en vane som kanskje ikke er supersunn, men som strengt tatt heller ikke kan skade så veldig: Rengjøringsdrinken. Husarbeidet er som en trå fest; det blir mindre kjipt med litt alkohol. Ideen var egentlig Vigdis Hjort sin, tror jeg: jeg mener å ha hørt henne i et intervju på radioen en gang der hun fortalte at hun alltid belønnet seg selv med vin etter husarbeidet. Nå spørs det om man skal kopiere akkurat hennes alkoholvaner. Men ideen er god! Siden jeg er så treg med å komme i gang med arbeidet, venter jeg ikke til etter at jeg er ferdig; da blir det altfor sent – og dessuten, hva om man ikke BLIR ferdig? Nei, derfor må rengjøringsdrinken lages akkurat når man er kommet godt i gang, og så nippes til utover til man endelig er i mål og det er opptil flere dager til neste gang. Neste gang det må vaskes, altså.

God påske!

2011-04-19T23:20:00.001+02:00

Jeg skal leke meg mer med Photoshop i ferien....

Vår!

2011-04-18T21:56:00.003+02:00

Siden jeg er så heldig å ha hund blir det en del turer i nærområdet - som ikke alltid er like spennende. Innimellom hjelper det å ha med kamera, det gjorde det i hvert fall i dag. Med kamera ser man ting man ellers ikke legger så mye merke til. Som alle de fine knoppene på trærne. Hestehovenes små soler. En mistet refleks i gresset. Og dette treet på bilde under her, som hadde et rødt kryss på seg, helt sikkert uten at det visste om det, og som fikk meg til å tenke at det kanskje sto i veien for graveprosjektet like ved, og skulle sages ned, uvitende, og så tenkte jeg at er det ikke litt sånn det er, at mens verden ubekymret varmer seg i vårsolen, er det noen blant oss som får kryss på seg og må ut.

Kluter

2011-04-17T18:38:00.002+02:00

Jeg var definitivt 50-tallshusmor i mitt forrige liv. Her forleden fikk jeg en helt merkelig lyst til å strikke kluter, som ikke kan forklares på noe annet vis. Eller kanskje var det fordi jeg på en av mine mange turer innom Drops Design kom over det freshe bildet til høyre. Dum som jeg var, brydde jeg meg ikke om å ta i bruk oppskriften, men tenkte at dette kan jeg da klare på egen hånd. Så jeg gikk ut og kjøpte bomullsgarn etter farge. Ikke tykkelse. Med det resultat at den første kluten jeg heklet ble håpløst hullete og bare måtte kasseres. Med dobbelt garn gikk det bedre, men jeg vet ikke, hekla klut var ingen høydare. Heller ikke når jeg prøvde å strikke gikk det særlig bra. Arbeidet vokste seg stort og uregjerlig og endte som et lite håndkle i stedet. Moralen er: følg oppskrift, og kjøp tykt garn. Eventuelt: hvis du får lyst til å lage noe så meningsløst som kluter - sitt helt stille og vent til det går over.

Jeg vant! Selbuvottene er ferdig!

2011-04-13T21:05:00.000+02:00

Ah, en helg på hytta var det som skulle til for å nedkjempe vottesatan og få herligheten ferdig! Vottene ble altfor lange, og jeg har ikke spesielt små hender, så her har jeg vel strikket alt for løst, men jeg tenker at når jeg får brukt dem litt til vinteren, tover de seg forhåpentligvis og blir passe. Mønsteret fant jeg på bloggen Uelegant; lenken til pdf-en finner du her. Bono stilte nok en gang velvillig opp som modell.

Vottesatan

2011-04-07T22:16:00.000+02:00

Hvorfor, hvorfor, hvorfor er det sånn her i livet at akkurat når man begynner å tenke at hei, her går det jo så det suser, dette begynner jeg virkelig å få teken på - så snubler man, krøller tråden og surrer det til? Hvorfor?

Det synes kanskje ikke så godt på bildet, men her ble det feil, feil, feil. Hvitt der det skulle vært blått. Én maske, bare, men så mye som den gjør ut av seg! Og så jeg som har konset så utrolig for å få mønsteret riktig, siden jeg synes det er så vanskelig å ta opp! Grr. Men jeg er utholdende. Jeg skal vinne til slutt.

Grønt garn

2011-04-04T21:30:00.000+02:00

Å, jeg falt for den fine artikkelen om Amandaprosjektet i A-magasinet i helgen! Og måtte sporenstreks ut og kjøpe garn. Forhåpentligvis får jeg laget og sendt avgårde et lite babyteppe om ikke altfor lenge. Men ikke akkurat nå. Det er nemlig grenser for hvor mange prosjekter jeg kan kjøre samtidig, og for øyeblikket er det Prosjekt Selbuvotter som må gjøres ferdig. Men mer om det siden.

(Hm. Jeg er jo litt treg av meg, og den artikkelen har sikkert fått det til å klø i flere strikkepinner rundt om i landet. Jeg mistenker at prosjektet kommer til å drukne i babyting før jeg i det hele tatt rekker å legge opp masker til teppet mitt engang. Men det er vel alltids noen der ute som kan få bruk for det.)

Babygarn har ofte litt ... kjipe farger. Jeg skjønner jo at det må ha babyfarger, men de der duselyseblå og duselyserosa og duselyselilla-variantene kan jeg egentlig spare meg for. Så jeg endte opp med knallgrønt. Grønt er jo håpets farge, så da passer det vel bra.

Ukens anbefaling: Alfabet av Inger Christensen

2011-03-31T21:46:00.000+02:00

Her om dagen var jeg på biblioteket. Det går år og dag mellom hver gang jeg får somlet meg dit, men det slo meg hvor utrolig mye fint som finnes, så mye man burde ha lest, og så mye som bokhandlene slett ikke har plass til eller omsorg for. Så i stedet for å ta med meg den ene boken jeg hadde tenkt meg, endte jeg med en hel liten haug kjente og ukjente bøker. Blant de for meg kjente var "Alfabet" av Inger Christensen. Jeg leste den da jeg studerte litteratur, og likte den veldig godt da, men siden har jeg ikke tenkt på den. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg fant ut at jeg burde lese den igjen, etter mange års glemsel, men jeg er glad jeg gjorde det. Den er virkelig helt utrolig fin, også om man ikke går nærmere inn i den helt geniale tekniske oppbygningen (som, mener jeg å huske fra en forelesning, ikke bare bruker alfabetets oppbygning, men også atombombens sprengningsmønster som mal), men bare lar seg rive med av rytmen og bildene ordene gir. Løp og lån.

Tøff buff og grå lue

2011-03-28T16:45:00.000+02:00

Grå lue

En av grunnene til at jeg har begynt å blogge igjen, er alt maset fra hunden vår Bono; "åååå, kan jeg ikke snart få stå modell for tingene du strikker igjen, a! Ååå, nå VIL jeg prøve en ny lue" og så videre. Han er jo aldri så lykkelig som når jeg ber ham stå heeelt stille i akkurat mange nok sekunder til at jeg rekker å avfotografere ham med diverse plagg før de detter av på grunn av risting eller iherdig labbevirksomhet.

I dag har han fått æren av å vise frem mine siste, enkle kreasjoner: en svart buff og en grå lue til min bedre halvdel. Litt kjedelige ting, men de passet faktisk ikke så verst, og da er jo han fornøyd, som ikke er så veldig godt vant, egentlig.

Luen er strikket med noe gammelt ullgarn jeg fant: åtti masker på pinne 3, tror jeg. Fire rette, fire vrange, og så avfelling litt etter innfallsmetoden på toppen.

Tøff med buff

Buffen er strikket med tynt ullgarn og pinne 2, og det er så eeeevig lenge siden jeg begynte på den at jeg ikke husker hvor mange masker jeg la opp. Men det var ganske mange. Nederst og øverst er det små vrangborder (en rett og en vrang) så buffen ikke skal rulle seg i kanten. Resten er glattstrikk.

Ny seng og oppusset blogg

2011-03-27T17:38:00.001+02:00

Det er vår og på tide med fornyelse, noe jeg markerer med en litt ny lay-out på bloggen, samt ny giv etter en vintersbloggpause. Håper den nye looken faller i smak!

Bono markerer våren med nytt sengetrekk. Det gamle ble bitt og slitt istykker, så da sydde jeg et nytt av dette kanskje i overkant fargeglade stoffet fra Ikea. Superenkelt, og litt finere enn en del andre hundesenger, synes nå både han og jeg.

Pause...

2010-11-06T06:52:00.003+01:00

... Strikkeno tar en pause frem til nyttaar.. Indiainteresserte oppfordres til aa sjekke http://www.indiareise.blogspot.com/ :)

Strikketagging ved Akerselva

2010-10-29T22:07:00.001+02:00

Jeg har jogget forbi det et titalls ganger, men sist søndag gikk jeg endelig tur med kameraet parat så jeg fikk tatt bilde av dette fine treet ved Akerselva! Tommelen opp for flittige strikkere og trepyntere :-)

Onkel

2010-10-21T22:37:00.000+02:00

Bestemorruter med fløff

2010-10-20T23:22:00.000+02:00

"Nei, nå har den fiskesuppa ligget for lenge, altså." Kommentaren fikk jeg for noen uker siden av en venninne, og jeg kunne ikke annet enn si meg helt enig. Innlegget "Sommerlig fiskesuppe" har okkupert denne bloggens framside i hele sommer, og det er altfor, altfor lenge siden jeg har gjort noe her. Grunnen er egentlig ikke manglende lyst, men heller det evigvarende flytteprosjektet jeg har holdt på med i sommer og den medfølgende labre håndarbeids-virksomheten, og de dårlige matlagingsmulighetene, - samt en noe dalende gatekunstinteresse (det skjer jo ingenting i Oslo? Når kommer noe nytt og nyskapende? Og hvor ble det av Ikkeno?)
Men nå er vi i hvert fall endelig kommet litt i orden i ny leilighet, og jeg har omsider fått ferdig dette skjerfet av bestemorruter, som jeg har holdt på med sånn dann og vann siden ... lenge. Påske, kanskje. Det ble jaggu mer jobb enn forventet, men så ble jeg jo egentlig nokså fornøyd med resultatet, tror jeg. Bestemorrutene er heklet i tynt ullgarn i brunt, hvitt og lilla, og så er de heklet sammen med det fløffy garnet "Funny".

Sommerlig fiskesuppe

2010-07-08T14:35:00.000+02:00

Åh, noen ganger er det så jeg blir rent imponert over meg selv! Og tenker at Jamie Oliver skulle sett meg og blitt imponert han òg! I hvert fall da jeg mikset sammen denne friske, sunne, deilige suppen for noen dager siden. Oppskriften er helt og holdent fra mitt eget hode og er som følger:

Ingredienser:

Et beger rekekraft (ca 3 dl) (åh, tenk at jeg fikk meg til å koke kraft på skallene sist vi hadde reker! Og fryse den ned! Jeg skulle vært husmor på 50-tallet, sånn som jeg holder på!)
En boks kokosmelk (ikke av den lille fisletypen, men en god boks)
En purre
En halv sommerkål
Noen, for eksempel fire, stykker ørret / laks (gjerne frossenvarianten, det er så enkelt og hendig)
En knatt ingefær
En pose reddiker
Salt og pepper

Fremgangsmåte:

Sett på en kjele med vann og la fisken koke/trekke.

Skjær purren i skiver og brun i litt olje i en gryte. Hell på rekekraften og kok sammen. Ha i reddiker i biter, og finhakket ingefær. Tilsett kokosmelk og la koke litt. Tilsett så sommerkålen i biter. Ikke la det koke for lenge, men bare så kålen blir litt myk og fin. Krydre. Tilsett til slutt fisken, og voilà! Ferdig! Bon apetit!

Berlin: noen tips

2010-07-01T15:14:00.007+02:00

Berlin har sikkert en haug av hyggelige og fine kafeer, restauranter og puber, men her er et eksklusivt lite utvalg av steder jeg i hvert fall varmt kan anbefale.

Good Time: Supergod thaimat, deilig vin, hyggelig betjening, kjempekoselig bakgård og lokaler forøvrig. (Obs: De sterkeste rettene tuller ikke, altså. De brenner. Kokosmelk hjelper.)

Stedet er visstnok viden kjent for sine vakre rotfruktutskjæringer, og ikke uten grunn.

Gorki Park: Kjempekoselig og smårar restaurant med russiskinspirert meny. Her delte min samboer og jeg en helt fantastisk blinistallerken til forrett, før vi jafset i oss hver vår burger (storfe- og kyllingbryst-), noe som riktignok ikke er spesielt russisk, men som likevel passet utrolig bra etter den friske vodkaen vi nøt til forretten - og ikke minst til fotball-vm som de var så omtenksomme å sende på storskjerm.

Jeg trodde blinis var sånne småpannekaker. Men de funka i denne størrelsen også.

Schwartze pumpe: Tøff pub. Ikke la deg lure av stedets lyse og lette nettsider.

Morgenland: Her har de buffet på lørdagene. Vi - og flere med oss, stedet var fullt av tyskere med matvett - trillet ut etter et etegilde med de deiligste retter, og var ikke sultne igjen før ... flere timer senere (noe som er bra gjort, til meg å være.)

Zosch: Forventningene mine til maten på puber er ofte laber (muligens etter mitt år i England. Jeg har alt godt å si om engelskmenn, men noen gourmeter er de ikke. Sorry.), men her spiste jeg en riktig så god kylingsalat! Etterpå var det konsert i kjelleren, noe som selvsagt heller ikke var å forakte.

"Deutche Deutche Autobahn!" sang tomanns, nei, én-kvinne-og-én-mannsbandet Ordnungsamt.

Enda litt mer Berlin: Kunsthaus Tacheles

2010-06-30T21:00:00.002+02:00

Lørdag kveld i Berlin, på jakt etter noe å spise, var min samboer og jeg så heldige å dumpe innom Kunsthaus Tacheles, helt uforberedt. Kanskje var det fordi vi så tilfeldig bare kom over stedet, eller kanskje var det på grunn av et glass hvitvin der på tom mage at det fortonte seg som så utrolig kult - men jeg holder en knapp på at det faktisk VAR det. Så kult, altså. Bland Hausmania og Københavns Christiania, rydd litt opp, utvid, legg til noen koselige barer og trekk fra noen stoffproblemer (ikke alle, da), og du har sånn ca. Kunsthaus Tacheles. Virkelig vel verd et besøk! Alle bildene under er derfra.

Mer fra Berlin

2010-06-23T21:59:00.000+02:00

Denne lille kongebjørnen satt i et litt halvtomt utstillingsvindu. Jeg er usikker på om han var mett, fornøyd, og i harmoni med verden, eller om han lurte på hva i all verden han gjorde der, på utstilling, med krone på hodet og i bar overkropp:

To fine butikkfasader:

Fargerikt hus:

Berlin!

2010-06-22T20:58:00.007+02:00

Berlin er en kul by! Bare man får gjort unna de tingene man MÅ få med seg, bare fordi det er flaut å komme hjem uten å ha vært innom Checkpoint Charlie og litt sånne steder, så kan man begynne å utforske de virkelig hyggelige områdene! En langhelg, som er tiden jeg tilbrakte der nå for noen dager siden, er dessverre altfor kort, så denne byen er nok, i likhet med Paris, London og New York, en by man definitivt bør dra tilbake til.

Her er litt gatekunst jeg knipset når vi kom over den på vår vei i den tyske hovedstaden:

Stavanger igjen

2010-06-04T15:16:00.002+02:00

Solen skinner, PC-en er igjen oppe og går, og jeg er i Stavanger igjen! Stavanger i junisol anbefales på det varmeste. Stavanger generelt, anbefales egentlig på det varmeste. Her er noen bilder jeg knipset mens jeg tuslet rundt i byen tidligere i dag:

Og så må jeg ha med denne søte her, da....

Frokostpannekake

2010-05-12T21:51:00.001+02:00

Jippi! Mai er en dans på firedagersuker, noe som betyr én helgefrokost ekstra i uken! Jeg har fått et midlertidig lite oppheng i denne frokostpannekaken, som tar såpass lang tid å lage at den dessverre ikke er noe for hverdagene, men som det dermed er desto stasere å unne seg når man har tid. Den gir en deeeiiiilig start på dagen, og kan virkelig anbefales på det varmeste. Oppskriften er enkel og grei:

Bland sammen 2 egg, 2 ss cottage cheese, 1 dl havregryn, 2 ss kokosmasse og raust med kanel. La dette stå og hvile litt mens du er ute og lufter hunden en fem-ti minutters tid. Stek så på lav varme til røren er blitt pannekake.

Jeg har problemer med å få snudd den, fordi den blir tykkere og stivere enn vanlige pannekaker, men som oftest holder det å bare steke den på den ene siden, den blir på en måte gjennomstekt likevel. Mens den godgjør seg i pannen kan man benytte anledningen til å tine noen blåbær fra fryseren til å ha på.

Takk til Gunn Karin for den deeeiiilige oppskriften!

Lilla kjole til liten dame

2010-05-02T21:34:00.001+02:00

Denne kjolen strikket jeg for en liten stund siden, men nå fikk jeg endelig sydd på knappene også for noen dager siden - akkurat i tide, for dagen etter at sommerfuglene var på plass på kjolen, kom den lille damen som skal ha kjolen til verden!

Oppskriften er fra boken Strikk til nøstebarn, og garnet er selvsagt også da fra Nøstebarn på Bjølsen, naturlig og sunn og god ull, så vidt jeg skjønner. Kjolen var nokså enkel å strikke, og jeg synes måten skjørtet smalner på oppover ble veldig pen. Her har jeg prøvd å ta bilde av fellingen oppover.

Og her er den bakfra. Det er knapping i skuldrene så den bør være nokså lett å ta av og på.

Knekkebrød

2010-04-24T10:35:00.000+02:00

Etter at jeg tidligere i vår fra eksperthold fikk streng beskjed om å vinke farvel til mine venner kaker, kjeks, kakao, hvetebakst, honning, is, loff, vafler og resten av den søte, gode sukkergjengen, fordi de visstnok ikke var ekte venner som ville meg vel, men tvert imot sånne dårlige, som smiler vakkert mot deg det ene øyeblikket, for så å kaste seg over deg og bryte deg ned i det andre - har det vært nokså tomt i denne. (Ill. 1 Kakeboks.)

Men det skal det bli en slutt på! Forleden dag fikk jeg omsider ånden over meg, og jeg klarte også finne det jeg trengte av kjøkkenredskaper i vårt ellers svært minimalistisk utstyrte kjøkken (bakebolle, skje og stekeplate) til å lage noen lenge påtenkte knekkebrød. Som viste seg virkelig å være en kakeboks verdig! De ble rett og slett veldig gode, og jeg angrer på at jeg lagde halv porsjon (siden det var første gang jeg prøvde oppskriften) og bare fikk ett brett - disse kan man trygt lage to brett i slengen av! Oppskriften fant jeg, som så ofte, på http://www.dinmat.no/ men jeg kan jo gjenta den her, dersom det finnes andre der ute som vil fylle kakeboksen med noe litt sunnere enn ellers nå når bikinisesongen nærmer seg:

2 dl grov sammalt rug

2 dl lett kokte havregryn

2 dl havrekli

2 dl sesamfrø

2 dl solsikkefrø

1 dl linfrø

1 dl kruskakli

2 ts salt

Bland alt, ha i 7 dl vann.

La røren svelle en halvtime.
Fordel røren tynt på to langpanner og stek på 180 grader i ca 50 minutter.

OBS: Jeg fulgte denne oppskriften slavisk, og unnlot derfor å smøre brettet, for det står det jo ikke noe om. Jeg tror ikke det var noe sjakktrekk. Det var et svare strev å få løs den stive massen fra brettet. Jeg ga opp halvveis og lot det bli stående noen timer. Dermed ble det litt fuktig, så jeg måtte tørke de avskrapede kjeksene på rist i varmluftsovn etterpå. Jeg tror moralen er: smør bakebrettet, og få knekkebrødene over på rist etter at de kommer ut av ovnen, så går alt så meget bedre. Det skal i hvert fall jeg prøve neste gang.

Ikke glem meg...

2010-04-22T21:21:00.001+02:00

... Jeg har ikke blogget på leenge - flytterydding og visninger og styr har ikke bare tatt det meste av ekstra tid og energi, men også gjort at jeg aldri helt vet hvor jeg har ting, eller har det på helt utilgjengelige steder, stort sett i kasser i boden, under støvsugeren, tørkestativet, stoler, kofferter, sengen til Bono... Kamera, usb-kabler, håndarbeid, matlagingsutstyr, - alt jeg egentlig trenger til daglig, både for å blogge og for å trives, er rensket ut av leiligheten så kjøpere skal kunne se at den faktisk er nokså stor. (http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=21758182&sid=xz12AF369FFE659821) Og selv om formålet er bra, er det nokså frustrerende ikke å være omgitt av tingene sine så man får dillet som man vil på fritiden!

I anledning min dårlige blogghyppighet syntes jeg denne lille innskriften fra Nathionaltetateret passer... Ikke glem meg - jeg kommer sterkere tilbake når jeg forhåpentligvis snart får litt bedre oversikt over -og litt bedre tilgang til- tingene mine!

Påskevotter

2010-03-31T11:31:00.000+02:00

Vinteren er omsider i ferd med å slippe sitt iskalde grep om hovedstadsområdet! Vottesesongen er altså på hell, men slett ikke over. Etter å ha slitt hull i opptil flere par i vinter fikk jeg laget meg disse, som jeg håper holder i hvert fall ut sesongen, og egentlig også godt ut i neste. De er strikket med dobbel tråd: Alfa og Sisu, på pinne 4,5 - det vil si de er blitt nokså tette, men det var jo meningen.
Oppskriften er fra "Stram garnet", men tilpasset tynnere pinner. Jeg har brukt denne oppskriften mye; det er så hendig og enkelt å strikke på to pinner, og så går det så fort!

Vottene strikkes slik:

Legg opp 34 masker på pinne 4,5. Strikk vrangbord, 1 rett og 1 vrang, så lang du måtte ønske. Strikk så 8 pinner rett (=4 riller). Øk så til tommel. Siden vottene skal sys sammen i lillefingersiden, øker man til tommel i midten av arbeidet: Strikk 16 masker, strikk 2 masker i 17. maske og 2 masker i 18. maske. Strikk ut pinnen. Strikk neste pinne uten økning. På neste pinne strikker du 16 masker vanlig, så strikker du 2 masker i 17. maske. Strikk så 2 vanlige masker, og deretter 2 masker i neste maske, som da er 17. maske fra slutten på pinnen. Strikk neste pinne uten økning. På neste pinne strikker du 16 masker vanlig, så 2 masker i 17. maske, så 4 vanlige masker, så 2 masker i 17. maske fra slutten av pinnen igjen. Strikk neste pinne uten økning. Fortsett slik, med økning på annenhver pinne, til du har 17 (hånd)+12(tommel)+17(hånd)=46 masker.

Strikk så 17 masker og sett dem over på en annen pinne mens du strikker de 12 tommelmaskene. Strikk så lang tommel du vil ha, og fell sli: strikk 1 rett og 2 rett sammen vekselvis ut pinnen. På neste pinne: 2 og 2 rett sammen. Klipp av garnet og tre tråden gjennom maskene.

Nå gjenstår resten av votten. Sett til garnet ved tommelen, og strikk ut de 17 andre maskene du ikke strikket før du kom til tommelen. På neste pinne strikker du 17 masker, strammer garnet forbi tommelen og strikker de resterende 17 maskene. Strikk til votten når like over lillefingeren din.

Fell slik: strikk 2 rett og 2 sammen vekselvis ut pinnen. Strikk en pinne uten fellinger. Strikk 1 rett og 2 rett sammen vekselvis ut pinnen. Strikk 1 pinne uten fellinger. Strikk så 2 og 2 masker rett sammen på neste pinne, og gjør det samme på pinnen etter. Klipp av garnet og trekk tråden gjennom. Fest trådene og sy sammen votten i siden og tommelen.

Dersom tommelen blir trang, går det an å strikke en liten kile og sy inn når man syr sammen tommelen - det gjorde jeg da jeg skulle strikke en større størrelse av disse vottene, og det fungerte egentlig veldig bra. Det er selvfølgelig også bare å øke til mer enn 12 masker i tommelen, noe jeg egentlig vil anbefale dersom man strikker til store hender / veldig frosne fingre.

Den fiffige lille pelskanten på disse vottene er en heklerad med fastmasker i grått Beogarn - veldig enkelt, men jeg syntes det ga en fin liten pynteeffekt.

Sammensydd sjal

2010-03-28T11:31:00.000+02:00

Det har vært litt dårlig med blogging i det siste - kombinasjonen av Prosjekt Flytting, med dertil hørende dårlige fotoforhold, dataproblemer og en litt laber strikkeproduksjon har gjort det glissent med innlegg. Men nå har jeg i hvert fall fått hjelp - bister og motvillig, riktignok, men det står vel i stililngsbeskrivelsen til sånne datahjelpefolk? - til en midlertidig opprensking av datamaskinen, og fått fjernet det jeg i installasjonsøyeblikket trodde var en oppdatering av antivirusprogrammet, men som selvsagt viste seg å være et tulleprogram som la sin klamme, seige sirupshånd over hele maskinen og effektivt hindret de fleste programmer i å virke.

Så nå fikk jeg en ny giv, og tenkte å glede verden med å vise fram dette sjalet. Egentlig hadde jeg tenkt å forbigå det i stillhet; men så fikk jeg så entusiastiske komplimenter for det i går at jeg nærmest følte det som et svik om jeg ikke skulle dele denne smarte ideen med eventuelle andre strikkende lesere. For dette var veldig enkelt! Sjalet er strikket i Kittengarn og en tynn liten glitretråd på pinne 10. Jeg husker ikke hvor mange masker jeg la opp, men jeg strikket i hvert fall et rektangel på ca 100 x 40 cm eller deromkring.

Det ble et rart og ubrukelig stykke, og egentlig hadde jeg tenkt til å kaste det, men så kom jeg på at jeg kunne jo sy sammen hjørnene. Og det funket fint, for ikke bare ble det et luftig og varmt og hendig sjal, men det ble også en slags hals nesten, når man vikler det dobbelt rundt halsen, som på det nederste bildet her.

Litt snikreklame

2010-03-18T21:16:00.002+01:00

Gatekunst er vel dette strengt tatt ikke, men den koselige kafeen Copa Con Oro skal ha for kreativ reklame. (Og når det er så utrolig mye dårlig, gatebilde-forstyrrende reklame ute og går, synes jeg de gode eksemplene bør omtales.) Det var en av de første vårlige dagene jeg kom over disse skiltene langs Akerselva, og jeg ble så glad, der jeg gikk i is og slaps, ved tanken på at det bare var 0,2 kilometer til Latin-Amerika!
Nå når jeg først (gratis!) snikreklamerer for Copa, kan jeg jo legge til at jeg der har drukket en av de beste cappucinoene ever, at suppen der er deilig, - og at det er et særdeles hendig sted å stikke innom for oss med hund, siden vi kan sitte på den koselige plassen utenfor og altså på den måten kombinere tur og kaffekos - når klimaet tillater det, vel å merke. Men det tror jeg det gjør snart! Forhåpentligvis er det ikke lenge til årets første utekaffe, /-suppe, /-omelett /-pils /-hvitivin kan inntas og min sesong som stamkunde kan begynne.

Oppmuntring

2010-03-11T20:25:00.000+01:00

Solen skinte på sitt mest ubarmhjertige. Jeg gikk og myste og tenkte at jeg burde få farget håret, klippet det litt også, kanskje; få kjøpt meg ny sminke, og gjerne en eller annen vidunderhudkrem; og når jeg først var i gang burde jeg jo også bare hive ut de gamle fillene i skapet og investere alvorlig i noen nye klær, for ikke å snakke om sko. Vårsolen er nådeløs sånn. Og så kom jeg over denne. Hvem du enn er som har skriblet på veggen ved undergangen mot busstoppen ved Aker Sykehus: takk!

Å, søte bitterhet!

2010-03-07T11:19:00.001+01:00

Møkkamandag

2010-02-22T21:16:00.001+01:00

"Some days you wake up and immediately start to worry. Nothing in peculiar is wrong, it's just the suspicion that forces are aligning quietly and there will be trouble."

Dette har vært en sånn dag. Det begynte med at jeg hadde glemt å sette på dagslysvekkeklokken min. Jeg forsov meg ikke, for jeg tør selvfølgelig ikke å bare ha ETT vekkeinstrument, men i stedet for å våkne til "morgengryet", våknet jeg av telefonens litt sprø, intense musikk. Selv om jeg har vakre, vakre Tujhe Dekha To Ye som ringelyd, en sang som i gode øyeblikk sender meg til en vakker blomstereng der Shahrukh Kahn står og venter på meg med åpne armer, er det likevel mer brutalt å våkne til lyd enn lys, synes nå jeg. Uansett: litt for brå start på uken.

Så var det morgenturen i Torshovdalen. Iskald som i Dantes helvete, ingen hunder Bono kunne leke med, gjensnødde stier og ulende vind. Brrr. Deretter var det å få dusjet, hivd i seg frokostblanding og kommet seg på jobb, der følelsen av å henge litt for langt etter med ALT dominerte, før klokken vips var fire, og det var tid for å PRESSE seg på den alltid like proppfulle bussen som saaakte tråkler seg gjennom det ALDRI ferdige Carl Berner-krysset. Hjem til kaoset vi har laget oss i leiligheten etter at vi har malt kjøkkenet og delvis også gangen og slengt alt mulig inn i stua og på soverommet. Og så endelig til en ørliten hvil på sofaen? Nei, da, da er det jo noen som har ventet hele dagen på tur! Så da var det bare å knyte på seg skiskoene, smøre på seg potesalven og komme seg på bussen igjen til lysløypa.

Da vi endelig kom igang tenkte jeg - oi, det var jo faktisk nokså bra dag, likevel! Bra føre! Grei glid, selv om jeg skulle ønske at skiene mine hadde tatt litt ansvar for seg selv og glidet seg siden jeg brukte dem sist. Men det gikk altså fint, til tross for tiltaksløshet fra skienes side. Til telefonen ringte. Samboeren fant ikke bilen. Den viste seg nemlig å ha tilbrakt helgen på inntauingstomta. I snøstormen torsdag kveld hadde jeg klart å parkere den foran en utkjøring som hadde gjemt seg under store snøfonner. Vips, der var jeg tre tusenlapper lettere. Grmf. Forces were aligning. Og det er bare mandag.

Jeg tror Bono også hadde en liten følelse av at verden var imot ham da han sto modell for denne klaffeluen. Men selv ble jeg nokså fornøyd med den! Det er 68 masker med fritisdsgarn på pinne 5. Jeg glattstrikket mønster etter innfallsmetoden, og klaffene strikket jeg på etterpå, ved å ta opp 15 masker på hver side; slik som den blå klaffeluen jeg lagde tidligere i vinter. (Som jeg nå selvfølgelig ikke klarer å linke til!!)

For å få denne litt mer feminin strikket jeg også på en kant nederst mellom klaffene bak, slik at luen ble lavere bak, men ikke blir hengende ned i pannen foran. Det funket fint! I det været som har vært de siste dagene har jeg faktisk knytt den under haken, og det er deilig. At jeg muligens ser ut som et forvokst barnehagebarn med den, tar jeg ikke så tungt.

Det hjelper å klage!

2010-02-15T22:53:00.003+01:00

Folkens, det hjelper å klage! For ikke mange dagene siden sutret jeg over hvor sjelden jeg får andre blomster enn de jeg selv drar med meg fra støvete grøftekanter om sommeren. Men se! Min klagesang ble hørt!

My little pony, Flode og Streken

2010-02-09T21:53:00.004+01:00

... Når jeg tenker meg om, savner jeg dem litt, alle sammen.

Roser

2010-02-08T22:59:00.002+01:00

Dette er ingen klagesang (litt bitter er jeg riktignok), men et faktum: Vil jeg ha blomster, må jeg stort sett plukke dem sjæl. Og det gjør jeg som oftest, når de er å få tak i. Mitt nokså vide blomsterbegrep, som favner om både ugress, buskas og for eksempel blåbærris og bregner, gjør at sesongen er lang, men akkurat nå må jeg gi tapt. Og da er det så utrolig, ekstraordinært hyggelig når noen plutselig har med seg en bukett til meg! Disse fikk jeg i går, og jeg bare måtte forevige noen av dem - av flere grunner:
1) Selvfølgelig først og fremst for å dele dem med mine gode lesere
2) For å huske hvor vakker buketten var når den er borte
3) I oppdragelsesøyemed, i fall noen jeg bor sammen med skulle komme til å lese dette mens de lurer på hva de fargerike kvastene i vasen på bordet er for noe

Tusen takk, Cecilie!

Legg bort staffeliet og paletten

2010-02-02T21:22:00.000+01:00

Det er heller ikke lov å fotografere ravnene, filme ekornene eller tegne revene på Majorstua T-banestasjon.

Å, ai, ai, ai, ai .. buff!

2010-01-31T11:45:00.002+01:00

...Var det ikke det Trollmor sang for sine elleve små troll? Jeg har i hvert fall sunget ai, ai, ai, buff i ukesvis, for det gikk ikke så kjapt å strikke en buff/hals som jeg trodde. Men omsider ble den nå ferdig, som Bono her viser med sitt sedvanlige engasjement som fotomodell.

Jeg har brukt et utrolig fint garn som heter Palett, som er flerfarget og litt varierende i tykkelse, men stort sett veldig tynt. Jeg la opp nitti masker på rundpinne nummer tre, og strikket rett til arbeidet målte 50 cm. Da hadde jeg en rullekant nederst, men for å få rullekant riktig vei øverst, strikket jeg de siste 5 cm vrangt. (Det vil si; jeg strikker mye løsere og styggere når jeg strikker vrangt, så jeg bare snudde arbeidet og strikket fortsatt rett, men da ble det vrangt, siden jeg hadde snudd arbeidet. Det ble et ørlite hull av denne metoden, men det synes ikke i det hele tatt.)

Her ser man hvordan kantene ble av at jeg strikket den ene vrang: De går begge utover når man vrir buffen og bruker den som lue.

Polaroidentusiast

2010-01-27T22:47:00.002+01:00

Nå syntes jeg det var år og dag siden jeg hadde sett noe nytt på mine tusleturer rundt i Torshovområdet. Om det var fordi jeg stort sett har vært fullstendig pakket inn i lue, hette, skjerf, buff og alt mulig annet man må ruste seg med for å overleve en tur i kulda, eller om det rett og slett er fordi minus hundreogførti ikke er noen ideell temperatur å lage gatekunst i, er jeg neimen ikke sikker på. Men stor var i hvert fall gleden da Bono og jeg kom over dette fine, lille nye trykket i Torshovparken!

Sinte mannen

2010-01-26T21:31:00.000+01:00

Så utrolig mange ganger har Bono og jeg gått forbi denne mannen ved Akerselva i Nydalen og tenkt at dette egentlig er et litt fint, om enn ikke særlig koselig ... portrett.

Jeg lurer ofte litt på hva mannen er så sint for. Kanskje er det fordi han er plassert bak et tre og forsvinner helt i skyggen av bladene om sommeren. Og bare kan kikke fram mellom nakne grener om vinteren. En litt trist skjebne, kanskje, men helt ok for oss andre. Jeg liker ikke tanken på å støte på denne karen noe annet sted i verden.

Officer down

2010-01-19T22:22:00.002+01:00

Jippi! Vi har handlet kunst i dag, samboeren og jeg! En svært effektiv affære som begynte med at samboeren sendte følgende sms: Hei, kom over et kult bilde her av en Banksy-aktig norsk fyr, kan vi kjøpe det? Den Banksy-aktige norske fyren viste seg å være Dolk, men jeg kunne selvsagt ikke si ja på rappen bare av den grunn (de som har vært hjemme hos oss vet hvorfor vi nå har lagt ned forbud mot å anskaffelse veggpryd uten at begge er enige om det). Etter jobb fikk jeg imidlertid dratt innom den hyggelige ramme- og kunstbutikken The Flying Frame på Grønland, og kunne ikke annet enn slå til! Vi skal hente det på lørdag, så her får vi nøye oss med posteren så lenge:

Kjøremonstrene

2010-01-18T22:11:00.002+01:00

For oss som av og til ønsker oss litt mer magi i hverdagen er små artigheter som dette solglimt i et ellers nokså jevnt skydekke.

Hva skjedde med det gamle kjøremonsteret? Gikk det rett og slett lei? Ga det opp og gikk sin vei, pakket det sine få, stusslige eiendeler og la ut på vandring, med en drøm om å tilbringe de siste årene av sitt liv et bedre sted enn Oslo sentrum? Eller ble det nedkjempet av det nye? Var det en kamp på liv og død som det gamle til slutt måtte tape? Jeg synes uansett litt synd på det, kjenner jeg, - jeg har en følelse av at det ble utdanket på et eller annet vis. Og at det nye er skikkelig lumsk.

Bukseskjørt

2010-01-11T21:57:00.001+01:00

Jeg mener å huske at det var populært en gang; bukser som var så vide at de så ut som skjørt og som gikk under betegnelsen bukseskjørt. Nå er det ikke det jeg har forsøkt å lage meg. Men jeg vil likevel si at resultatet av min radbrekking av bukser ved symaskinen må kunne kalles bukseskjørt, nesten med mer rett enn de opprinnelige bukseskjørtene, som egentlig heller burde kalles jukseskjørt. Nåvel. Jeg har i hvert fall prøvd, i riktig god miljøånd, å omskape gamle bukser til nye skjørt - med varierende hell. Det første så sånn ut:

Det ble jeg egentlig nokså fornøyd med. Jeg har brukt skjørtet en hel del - det er godt å gå i, fordi buksen jeg brukte var myk, vasket mange ganger og egentlig litt løs i fisken helt fra starten av. Nokså enkelt var det å lage også: jeg bare klippet av buksebeina og brukte avklippet til å lappe sammen det som manglet på et skjørt når jeg sprettet opp sømmene i beina.

Oppmuntret av det nokså vellykkede forsøket tenkte jeg at dette må jeg kunne gjøre enda bedre. Og endte opp med dette:

Som jeg fortsatt er ganske usikker på om man i det hele tatt kan gå med. I mitt hode ble det et nett og nydelig A-formet skjørt med spennende innslag av fint glinsestoff fra Grønland. I realiteten ble det et litt klumpete, sammenlappa, ubestemmelig plagg som ser ut som noe jeg har lånt fra en eller annen ...klovn. Så jeg får se: På en riktig god dag - eller kanskje en som allerede er svært dårlig, og liksom uansett er ødelagt - får det nok muligens luftet seg. Og kanskje går det seg til, på et eller annet vis. Eller kanskje bare venner jeg meg til det, og glemmer at det egentlig ser nokså rart ut. Det siste er nok mest sannsynlig. Miljøvennlig er det nå i hvert fall, uansett. Så kan trærne og gresset takke meg, der jeg går rundt og ser ut som klovnekvinnen Molly.

Et betimelig spørsmål

2009-12-30T18:05:00.000+01:00

Dette bildet tok jeg for lenge siden og så har det bare blitt liggende. Men nå synes jeg det passet litt i anledning årsskiftet, som har det med å inspirere til småfilosofiske tanker om tiden som går og tiden som kommer. Godt nytt år til alle!

God jul!

2009-12-23T12:07:00.001+01:00

Nå nærmer det seg... Jeg ønsker alle mine lesere, nye, gamle, faste, løse og alle som tilfeldigvis dumper innom og lurer på hvor i all verden de har havnet, en riktig god jul!

Full klaff?

2009-12-20T16:34:00.001+01:00

I går hadde jeg min foreløpig siste salgsdag på Blå, og det ble klart en gang for alle hvorfor stedet har fått sitt navn. Blå viser verken til melankolske toner i musikk eller til en spesiell sinnsstemning, men rett og slett til hvordan du blir etter å ha sittet der en vinterdag før jul og prøvd å selge tingene dine til de tre personene som orket å ta seg turen ut i kulden... Men nå har jeg fått knekt opp fingrene igjen, og er klar for nye prosjekter!

Det som er litt deilig nå når jeg er ferdig med prosjekt "selge ting på Blå" (som forøvrig ikke ga de store inntektene, men som med litt godvilje endte sånn ca. i pluss) er at jeg kan utvide strikkerepertoaret igjen og lage ting som jeg ikke vet helt hvordan kommer til å ende opp. Disse eksperimentene har det med å gå utover mine nærmeste. Denne klaffeluen, for eksempel, som Bønna på sin sedvanlige lystige måte viser fram her - den kommer til å gå utover min samboer, som, en svært broket luesamling til tross, fortsatt ikke har lært og fortsatt ønsker seg nye, hjemmestrikka hodeplagg.

Klaffeluen er strikket på rundpinne 5 med fritidsgarn. Jeg la opp 68 masker og strikket mønster etter innfallsmetoden. Da jeg hadde strikket ferdig luen, tok jeg opp 15 masker på hver side og strikket på klaffene. Så gjenstår det å se om den kommer til å sitte like vakkert på min samboers hode som på Bonos...

Ikkeno i Bogstadveien

2009-12-20T16:08:00.000+01:00

I forigårs var jeg i Oslo og fikk foreviget Ikkenos fine, fine stensil på Peak Performance-butikken i Bogstadveien.

Til dere i København:

2009-12-11T23:46:00.003+01:00

En stor takk...

2009-12-07T23:01:00.000+01:00

... til alle som tok turen innom Blå på søndag! Det var så koselig med så mange kjentfolk som kom og heiet på oss! Til de som ikke rakk det: det er en ny mulighet på lørdag 18. desember! En del av tingene under er fortsatt usolgt - så da er det fortsatt muligheter for å handle fine, personlige og miljøvennlige julegaver :-)

Julemarkedet nærmer seg!

2009-12-04T14:47:00.001+01:00

Jeg må nok en gang få minne om julemarkedet på Blå søndag 6. desember! Glem kjøpesentrenes kunstige glans og ivrige forsøk på å selge deg totalt unyttige og litt for dyre julegaver. Legg i stedet søndagsturen langs Akerselva og kom innom Brenneriveien 9c, der julegavene er laget med ekte omtanke av flittige, glade hender og ser for eksempel slik ut:

Jeg har nå 21 luer og 8 pannebånd i ulike farger og størrelser, og håper alle som kommer innom finner noe de liker! Ellers er det uansett hyggelig med de som tar turen bare for en liten prat og for å gi litt moralsk støtte. Det er jo litt skummelt, dette her :-)

Franske pepperkaker

2009-12-02T23:14:00.005+01:00

Så er julebaksten i boks! Jeg har det med å prøve nye pepperkakeoppskrifter hver jul, og denne gangen falt valget på franske pepperkaker med mandler. Dessverre hakket jeg mandlene litt vel grovt, noe som gjorde utbakingen til en utfordring. Å rulle en pølse av deigen og skjære skiver fungerte ok, men jeg ville jo ha noen hjerter også! Løsningen ble rett og slett å lage dem veldig tykke... men gode ble de!

Planen var å nyte dem med gløgg, men handleansvarlig hadde glemt det. Noen glass portvin i stedet funket imidlertid finfint! Er det forresten noen som vet om det er "riktig" å drikke portvin eller sherry til pepperkaker? Eller er det bare noe mine amatørmessige, søtsugne smaksløker tilfeldigvis har falt for? Uansett - franske pepperkaker kan anbefales! Oppskriften fant jeg på De Gode Ting i Livet.

Julemarked på Blå søndag 6. desember!

2009-11-25T21:23:00.001+01:00

Gisp! Det er plutselig mindre enn én måned til julaften! Vet du hva du skal gi til din venninne/kjæreste/mor/datter/bestemor/tante/grandtante/svigermor/svigerinne? Ingen grunn til bekymring - kom til julemarkedet på Blå søndag 6. desember og kjøp gaver som varmer i form av hjemmestrikkede luer og pannebånd fra Strikkeno.no! Markedet er åpent fra 12.00 til 17.00; adressen er Brenneriveien 9C, 0181 Oslo. Sees?!

New York 5: Rosinen i pølsa

2009-11-22T22:58:00.003+01:00

Her forleden satt jeg og mimret over New York-bildene mine fra turen tidligere i høst, og kom på at jeg har glemt å legge ut på bloggen kanskje et av de aller mest sentrale bildene, nemlig denne strikkede ...skiltstangvarmeren ved Washington Square Park! I en blogg som prøver (om enn noe mislykket) å konsentrere seg om strikking og gatekunst kan ikke dette være mindre enn selveste rosinen i pølsa!

Byens ansikter

2009-11-18T21:34:00.002+01:00

Oslo har mange ansikter. Her er noen av dem.

Engelen ved Blå

2009-11-16T15:17:00.004+01:00

Av alle ting i Oslo synes jeg denne engelen utenfor Blå er en av de aller vakreste. Når du går oppover langs Akerselva i mørkt novemberregn og tenker at det fortsatt er langt hjem; når du sykler forbi en ettermiddag i lav sommersol og natten er langt unna; når du skimter den mellom lysegrønt, nyutsprunget løvverk, eller i en varm krans av høstfarger - den passer liksom alltid like skinnende fint inn. Jeg håper den alltid kan bli stående.

Det eneste fornuftige...

2009-11-10T21:08:00.002+01:00

...man kan gjøre på denne tiden av året er å drikke kakao. Helst hjemme. Ute vet man aldri hva man får. Til alle kafeer og restauranter som har kakao på drikkemenyen: varm melk med sjokoladesaus i er ikke kakao!! Det er for søtt, for seigt, og sjokoladesausen har det med å synke til bunns, slik at toppen smaker melk, og bunnen bare saus. Søt, ekkel saus. For ikke å snakke om sånn hurtigpulver man rører ut i vann, men ingen med respekt for seg selv vil vel servere noe sånt.

Nei, kakao skal enten lages med ordentlig sjokolade, eller, slik jeg foretrekker det til daglig, av helse- og velferdshensyn - med melk, kakao og sukker.

Mammas regel for en kopp funker fint: én skje kakao, to skjeer sukker, gjerne brunt, og tre og en halv desiliter melk. Men det kommer an på kakaoen. Denne som jeg prøver å reklamere for på bildet her, uten noen form for økonomisk vinning, er så utrolig god at man godt kan øke mengden kakao til en raus, toppet skje, og gå ned på mengden sukker. Og så har jeg begynt å tilsette litt kanel, som både er sunt og deilig. Mmmm.

Et rop om hjelp?

2009-11-06T09:15:00.000+01:00

Etter at blånissene presset skomaker Andersen ut av det knallharde barne-tv-julekalendermarkedet gjorde han nesten hva som helst for å få oppmerksomhet. Kunst, mente noen. Vandalisme, sa andre. Atter andre kalte det bare et rop om hjelp.

Indisk lys og lyd i høstmørket

2009-11-05T21:56:00.006+01:00

Er det flere enn meg der ute som merker at mørketiden virkelig begynner å legge seg tungt på skuldre, nakke, kropp og sjel? Siden november ellers er en nokså mørk måned er det rett og slett nødvendig å oppsøke det en kan av ting som gjør en glad. Og her er noe av det som for tiden får meg gjennom de mørke kveldene:

Og til dere som nå tenker at åh, jeg synes det er så teit når folk plutselig begynner å synge og danse midt i en film, og minnes en eller annen klam musicalforestilling dere en gang kan ha sett: Disse filmene er ikke sånn. De er på en måte beyond klamme. Dessuten er det syngingen og dansingen som bærer filmene (plotet er gjerne så bløtt at det ikke på noen måte klarer å stå på egenhånd, langt mindre bevege seg fremover.) Og når man tenker over det er det jo egentlig mye mer naturlig å begynne å synge og danse når man for eksempel virkelig er forelsket, enn å bare gå rundt og være vanlig og kjedelig. Synes nå jeg.

Ok, her er mine foreløpige fem på topp:

1 Dilwale dulhania le jayhenge - ingen over, ingen ved siden. Den første bollywoodfilmen jeg så, og den tok meg med storm. At den har gått 14 år sammenhengende på kino i India sier sitt.

2 Dil to pagal hay - syltynn historie, men fantastisk bra musikk og dans.

3 Veer-Zaara - denne så jeg vel i et noe svakt øyeblikk, men hvis man er med på historien, er den minst like vakker som sånne små glassdyr man ønsket seg som liten.

4 Dil se - denne synes jeg faktisk var litt poetisk i uttrykket.

5 Kal ho naa ho - hm, hva kan jeg si om den. Klissete, men det er bamsemums også.

Kongen og dronningen!

2009-10-28T17:43:00.004+01:00

Jeg har lenge tenkt at nei, Bollywood skal jeg ikke blogge om. Å skrive om Bollywoodfilmer passer ikke inn her. Det bringer inn et nytt og helt fremmed element i en blogg som ellers, hovedsakelig, har et slags fokus på gatekunst og håndarbeid, som i hvert fall har det til felles at de begge er ... uttrykk... Eller noe sånt. Uansett hadde jeg tenkt å holde min flunkende nye forelskelse i tre timer lange filmer med sang, dans, uendelige dialoger og småflaue opptredener for meg selv.

Men nå går det ikke lenger. Det hjertet er fullt av, renner som kjent bloggen over med. Og i dag kom jeg over oktoberutgaven av indiske Vogue på nettet (ja, jeg hadde ørlitegrann ekstra tid foran pc-en...), og bladet har viet forsiden, og såvidt jeg skjønner også en del av innsiden, til kongen og dronningen av Bollywood; Shahrukh Khan og Kajol! Og de ser jo helt fantastiske ut, - nesten like bra som i SuperDuperfilmen Dilwale dulhania le jayhenge! Anledningen er deres forestående nye film sammen. Og åh, jeg kan ikke vente!

Trøsten er at det er et hav av filmer å ta av så lenge, og at jeg foreløpig bare har smakt en dråpe av det store, fargerike, vakre Bollywoodhavet med de få filmene jeg har sett til nå. Men nam, så godt det smaker! De neste blogginleggene blir trolig viet noen av favorittene, så det er bare å glede seg, kjære lesere! Og løpe til Grønland og kjøpe DVD-er!

Lyseblå lue

2009-10-28T13:14:00.003+01:00

Her har jeg prøvd meg på en ny lue - som dessverre ble bare medium vellykket. Medium-minus. Kanskje den passer til noen som har veldig korte og rare, små hoder. De skal jo også ha luer.
På bildet til oppskriften så den så bra ut, men jeg tror feilen her var at jeg ikke strikket perlestrikk-kanten nederst lang nok. Når den skal brettes opp, blir luen veldig kort. Uansett, hvis noen der ute, med rart og kort hode vil prøve seg, er luen laget på følgende vis:

56 masker med garn av typen Hubro legges opp på rundpinne nummer ni. Strikk perlestrikk ca 20 cm eller så (det er litt lenger enn jeg gjorde, og anbefales!). Deretter strikkes fire omganger glattstrikk før man feller slik: En runde med 6 masker rett, 2 rett sammen. En runde vanlig. En runde med 5 masker rett og 2 rett sammen. En runde vanlig. Og så videre til du har igjen 14 masker. Klipp tråden, dra den gjennom maskene og fest. Og vips, så har du en ...merkelig lue. Dette går på en kveld.

New York 4: Williamsburg

2009-10-13T22:31:00.001+02:00

Jeg hadde store forventninger til Brooklyn. Jeg vet ikke helt hva jeg så for meg, men hallo, hjemområdet til Paul Auster og Siri Hustvedt; Knitting Factory og BSA og bare masse kule gallerier og sånt - jeg hadde liksom på følelsen at bare vi kom over broen ville Den Kule Verden åpne seg. Men så lett var det ikke. Brooklyn Bridge viste seg å ligge langt unna Williamsburg, som visstnok er stedet der det skjer for tiden. Og av en eller annen grunn nektet alle taxisjåførene å kjøre dit da vi endelig hadde fått valset oss over broen, som er nokså lang, og sikkert alltid så full av turister som da vi var der - de ville bare til Manhattan, taxisjåførene, altså. Jeg hodt på å gi opp, - dette var en ettermiddag etter allerede timesvis med trasking på Lower East Side, i Little Italy og Chinatown - men taxisjåfør nummer hundre gikk endelig med på å kjøre oss til Williamsburg! Og det var verdt å vente på! Ikke det at vi akkurat støtte på Paul Auster ute på søndagstur, eller snublet over noen store kunstnere på veien, tror jeg, da, men det var.. god stemning. Fint. Kunstnerisk. Virkelig verdt en tur.

New York 3: Å møte veggen...

2009-10-11T21:31:00.001+02:00

... er vel ikke alltid så ille? I hvert fall ikke hvis den ser ut som den vi fant da vi tuslet bortover en tilfeldig gate i Brooklyn, ikke langt unna broen. Rett og slett utrolig fin.

New York 2: Meatpacking District

2009-10-10T20:25:00.005+02:00

Hva kan jeg si om Meatpacking District? Noe av greia med denne delen av Manhattan er de kule designbutikkene som har flyttet inn i de gamle slaktebutikklokalene og oppreisningen det ellers slitne nabolaget har fått de siste årene, så vidt jeg har skjønt. Nå er ikke jeg spesielt opptatt av designklær (heller ikke av gamle slaktebutikker, forsåvidt) - men likevel var det litt stas å gå og kikke; kontrastene mellom det grove og slitne og det glammy og glitrende var staselig. Og så var det mye fint på veggene der. Her er noe av det.

New York 1

2009-10-07T21:39:00.003+02:00

Jeg kan ikke akkurat skryte på meg å ha en hærskare av faste lesere, men jeg vet at det er noen der ute, minst én, i hvert fall, (hei, mamma!) som har ventet på noen New York-bilder. Ja, jeg har vært i New York! Byen var virkelig så kul som alle skal ha det til! Mer om det følger siden. På grunn av en forferdelig lang hjemreise får jeg bare lagt ut noen bilder i dag før det bærer rett i seng. (råd: ikke reis til USA via Helsinki. Det er - som alle med greie på geografi skjønner, men som vi uten retningssans ikke tenker over overhodet, når vi bestilller den herlig billige billetten - IKKE på veien, akkurat. Og ja - noen timers ventetid på flyplassen etter en sjutimers flytur og en syk døgnforskjell gjør noe. Det ødelegger deg) Men flere bilder og mer info følger! Jeg har ikke kommet til Meatpacking District eller Brooklyn ennå! Det er bare å glede seg!

Kanelbolledagen nærmer seg!

2009-09-29T21:53:00.001+02:00

Narvesen har begynt feiringen allerede, men den offisielle kanelbolledagen er ikke før 4. oktober. Jeg vil oppfordre folk til å holde seg litt til, - for så å feire dagen med å bake selv! Her er en enkel, veldig god oppskrift:

100 gram smør
2 dl melk
2 dl vann
6 ss sukker
1 ts kardemomme
ca 11 dl hvetemel
En pakke fersk gjær

Smelt smør, bland inn melk og vann og rør gjæren ut i lunken væske. Rør så inn sukkeret og resten av det tørre, pass på å holde tilbake litt av melet så deigen ikke blir for tørr. La deigen heve en halvtime. Kjevle så ut en leiv, smør på smørr og strø på en blanding av sukker og kardemomme. Skjær leiven i remser og snurr dem sammen. Hev på ny ca en halvtime. Stek på 240 grader i 5-7 minutter. Nyyyt!

Sinsenkrysset...

2009-09-23T22:23:00.000+02:00

... er ikke akkurat noen perle, og ikke et sted jeg pleier å oppholde meg. Men her en morgen passet det seg tilfeldigvis å legge veien om denne trafikkmaskinen, og på broen over motorveien ble jeg møtt av disse kanskje litt småstygge, men også småmorsomme ansiktene. Alle smilende fjes kommer godt med om morgenen, og disse gjorde en ellers tung tid på døgnet litt lysere.

Feltstøvelsokker

2009-09-19T20:30:00.000+02:00

Det måtte en høstforkjølelse til for at jeg skulle klare å somle meg ferdig med disse sokkene som jeg begynte på i sommer, men omsider er det unnagjort. Jeg tror det blir en stund til neste sokkepar, for ting som skal strikkes på tynne pinner tar eeeviglang tid å bli ferdig med! Og så, når man endelig er ferdig, er det jo ikke noe å juble for, - det blir jo bare et par sokker, liksom. Disse ser kanskje litt abnormt store ut, men så er de heller ikke laget i Bonos størrelse, han var bare hendig (om enn noe uvillig) (ganske deprimert, rett og slett, når jeg ser bildet nå) som modell. De lange skaftene er laget på bestilling fra samboeren, som ikke vil at sokkene skal krølle seg nedi feltstøvlene de skal brukes i. Garnet er et flerfarget sokkegarn som lager mønster av seg selv, hendig for oss late.

Et godt tegn

2009-09-14T23:16:00.000+02:00

Jeg synes av og til man skal se etter tegn, jeg. Det er kanskje å ta et første skritt mot kokkoland, men så er ikke fornufts- eller virkelighetsland så innmari morsomme steder å være alltid, heller. En litt traurig, grå høstmandag blir i hvert fall mange hakk lysere hvis du tenker at hjertene du tilfeldigvis sykler forbi på vei hjem om kvelden, er der for å antyde at verden kanskje faktisk av og til vil deg vel, og at ting, sånn helt generelt, nok kommer til å gå bra. Selv når høstmørket kryper frem i gatene.

Mandag...

2009-09-14T08:59:00.000+02:00

Enda litt mer fra Wien

2009-09-13T22:00:00.000+02:00

Tror dette er siste kapittel om viennesisk gatekunst for denne gang. Dette er også ting jeg fant langs skjønne, grønngrå Donau.

Langs Donaus bredder

2009-09-09T21:39:00.012+02:00

Mer fra Wien: Langs Donau var det masse fint! Her er noe av det:

Fine Wien!

2009-09-08T22:23:00.001+02:00

Jeg har vært i Wien, og har derfor ikke fått blogget på en stund, men det jeg derimot har fått gjort, er å fylle på med kulturelt ... påfyll. Wien er proppfull av museer, og noen av dem bør besøkes når man er der, blant annet museet for moderne kunst i museumskvartalet, og Belvedere, som for tiden hadde en finfin Klimtutstilling. Jeg hadde også HØYE forventninger til et street art museum som heter Inoperable, - men det viste seg å være stengt, buhu! Likevel; besøket var ikke helt bortkastet, for på veien var det mye fint å se! Her er noe av det - mer følger snart!

Mad in Norway

2009-08-27T23:12:00.000+02:00

I dag var jeg innom et koselig lite galleri i Schweigaardsgate 88 etter jobb, der det for øyeblikket er en utstilling med tittelen Mad in Norway, vel verdt å ta turen innom! Det er Bjørn Harald Brekke Ander, som egentlig er fotograf, som står bak, og jeg fikk legge ut noen av bildene på bloggen min mot at jeg lenket til hjemesiden hans: www.andervisuell.no. Utstillingen er åpen til 30. august.

Bokhøsten

2009-08-26T23:07:00.005+02:00

En liten avsporing fra håndarbeid, gatekunst og mat, som ser ut til å peke seg ut som denne bloggens hovedområder. For jeg må bare si at åh, det kan bli en bra bokhøst! Ikke bare kommer Nick Cave med The death of Bunny Munro om bare få dager - men i dag hørte jeg at også Karl Ove Knausgård gir lyd fra seg igjen, og ikke bare litt, heller! Oktober har visstnok rundt 2000 Knausgårdsider fordelt på seks bind liggende, klare til utsendelse fra i høst av! Oi, oi, så stas det skal bli!

Godguttene til Marthe

2009-08-26T22:32:00.013+02:00

Siden jeg selv bare strikker luer og pannebånd for tiden, med håp om salg fra en koselig bod ved juletider, er det begrenset hva jeg får lagt ut av egenproduserte ting akkurat nå. Det er liksom stort sett bare fargene som varierer, og SÅ spennende er de ikke at de stadig er verdt nye innlegg.

Derfor må jeg spe på håndarbeid-innleggene med litt inspirasjon utenfra. Og det er her disse godguttene kommer inn, altså utenfra, nærmere bestemt fra stua til Marthe.

Han blå til venstre er visstnok en ice-bat og riktignok ikke helt hjemmelaget, men nær nok i uttrykket, så han får være med. (Dessuten ble visstnok forfedrene hans sydd for hånd. Mer om dette finnes på http://www.uglydolls.com/)

Men de to andre er i hvert fall så hjemmestrikka, hjemmesydd og hjemmefylt med bommull og halm som noen bamser kan bli. Og det beste av alt - de bærer preg av å ha blitt hjemmekost med også, og kosingen er noe både hunden min Bono og jeg holder ved like, med henholdsvis småbiting og småklapping, når vi er på besøk. (Hvis vi da ikke er fullt opptatt av å spise oss gjennom Marthes iskrembeholdning, noe som dessverre ofte er tilfellet.) Uansett- du skal lete lenge for å finne sånne bamser i butikken. Lenge.

En stor takk til Marthe som har stilt sine mormorminner til min fotodisposisjon!

Pelsdyrene

2009-08-24T21:08:00.004+02:00

Disse stensilene finnes flere steder i Oslo, og jeg har mang en gang gått forbi og tenkt at de nok ikke skal få være med på bloggen min, siden jeg i utgangspunktet mener at bloggen på et vis skal være politisk nøytral, eller, - upolitisk er nok kanskje et riktigere ord når man egentlig bare synes at sofaen er så myk, så myk, og verden der ute så vanskelig. (Hva ville forresten være det naturlige partiet for en blogg om stikking og gatekunst? Jeg ser for meg en slags veldig rar blanding av Pensjonistpartiet og Rødt. Uff og uff.)

I tillegg - og dette er faktisk et litt viktig poeng - er jeg nokså overbevist om at dyr som har det vondt i bur, ikke nødvendigvis får det lykkelige livet de alltid har ønsket seg når snikete aktivister plutselig bryter opp fengselet deres i nattens mulm og mørke, og lar dem tumle ut, forskremte, ensomme og skrantne og uten øvelse på livets brutalitet i den Store Svarte Skogen.

Men så var det Søndagsrevyen i går. Alle som så innslaget der, om hvordan pelsdyrene har det på enklte gårder - ETTER at Mattilsynet har vært der på inspeksjon og godkjent dem - skjønner hvorfor denne lille stensilen likevel får plass på bloggen. De som ikke så innslaget kan sjekke nettsiden til Nettverk for dyrs frihet. Og huske å aldri, aldri kjøpe pels.

Dagens påminnelse

2009-08-22T15:38:00.002+02:00

Kjærlighet på Rosenhoff

2009-08-12T21:15:00.004+02:00

Jeg er ingen stor tilhenger av tagging. Jeg skjønner liksom ikke hva de vil si. Men noe appellerer likevel umiddelbart. Som denne. Det er selvfølgelig en viss mulighet for at det er Lene selv som står bak. Men jeg liker å tenke at Lene går intetanende og alene rundt i Oslo, ennå uvitende om at hun har en beundrer som ikke lenger klarer å holde inne det som hjertet hans bobler over av, en beundrer hun om kort tid kommer til å møte på, og leve lykkelig med i alle sine dager.

Endelig ferdig med stort skjerf

2009-08-09T21:56:00.006+02:00

Omsider ble jeg ferdig med dette store skjerfet som jeg begynte på i sommerferien. Den første meteren gikk på null komma niks, men så gikk jeg tom for garn, og selv om jeg fikk fylt på i beholdningen etter hvert, ble det bare liggende. Ting man legger "litt på vent" gjør jo gjerne det. Altfor stort til å være med ut av huset ble det etterhvert også, og ting man bare kan drive med hjemme, og ikke kan ta med på bussen eller rundt omkring, har det med å forbli uferdige i lang tid. Men denne helgen fikk jeg altså strikket skjerfet ferdig, festet tråder og knytt på frynser, og er dermed klar for høsten!

Skjerfet er strikket med Ara og Hubro garn, én rille med hver oppover. Rillen med Hubro er vanlig rettstrikk. På rillen med Ara har jeg strikket rett med kast på retten, og så bare hektet av kastet og strikket rett på vrangen, slik at det er blitt hullmønster. Jeg la opp 20 masker på pinne 9, og stikket skjerfet omtrent like langt som jeg skulle ønske jeg var høy, altså litt over 1,70.

Bringebær!

2009-08-05T22:27:00.014+02:00

Det er bringebærtid! Selvplukk på Vestre Frogner gård på Skui anbefales - bærene er supergode, bonden superhyggelig og stedet superkoselig. Sesongen varer trolig et par ukers tid til, så det er bare å komme seg ut i åkeren!

Som med jordbærsyltetøy gjelder det å bruke LANGT mindre sukker enn anbefalt på Jam-pakken når man lager syltetøy av bringebærene. Denne gangen brukte jeg ca 170 gram sukker til 2 kg bær.

Ved Alexander Kiellands plass

2009-08-03T21:58:00.004+02:00

I dag tok jeg en litt annen vei hjem fra jobb enn den vanlige. Det er noe man burde gjøre litt oftere, egentlig. Denne lille artifanten dukket opp like ved Alexander Kiellands plass og lyste opp en ellers nokså grå regnversdag.

Lueproduksjonen...

2009-07-30T23:05:00.005+02:00

... går sin gang... Men noe saktere enn ønskelig. Det er rett og slett ikke å anbefale å drive med altfor mange håndarbeidsprosjekter på én gang, og i hvert fall ikke flere prosjekter der man trenger de samme pinnene, slik at man stadig må tre om, det blir bare rot. Jeg burde jo visst det, jeg er elendig til å lese flere bøker på en gang også - da ender det gjerne med at alle blir liggende halvleste til slutt. Det er altså det samme med strikketøy. Men noen luer har det nå blitt i løpet av ferieukene, da, og så er jo ikke sommeren helt over enda (selv værgudene tydeligvis mener at nå er det slutt for i år.)

Streetart i Stavanger

2009-07-26T21:59:00.009+02:00

Åh, Stavanger er byen sin, og Gladmat er jommen meg festivalen sin! Jeg er tilbake i Oslo etter en strålende helg i oljebyen. Tidvis klarte jeg å rulle meg bort fra matteltene langs kaia, og dette er noe av det jeg fant da:

Barcelonaminner

2009-07-21T22:36:00.012+02:00

På vår årlige tur til Sør-Frankrike rakk vi dessverre ikke innom Barcelona denne gangen. Jeg får derfor nøye meg med å mimre litt med disse bildene fra ifjor, og minne meg selv, og alle som måtte lese dette, om at neste gang reisen går i retning Nord-Spania, må man unne seg en dag med gatekunst, en kveld med tapas og en natt på hotell i denne byen.

Den ultimate sommerfrokosten

2009-07-14T11:32:00.011+02:00

Planen i denne bloggen var å stort sett skrive om ting jeg selv lager. Men enkelte ting er rett og slett for gode til at de kan gå upåaktet hen, og regelen må unnvikes. Her er oppskriften på den perfekte sommerfrokost, med en stor takk til storfisker Tor-Erik og superkokk Berit!

1 Inviter deg selv og ditt følge til fjells og ta inn på hytta til gjestmilde venner

2 Heng deg med på fisketur, kløn med marken, klag over myggen, gi opp når du ikke får noe

3 Sett deg til med strikketøyet og spis opp kakene de snille vennene dine har tatt med

4 Dra tilbake til hytta, sov lenge og godt

5 Våkne opp til herlig, nystekt fjellørret

6 MMMMMmmmm!

(Marthe: takk for det fine fangst-bildet!)

Hjemmelaget jordbærsyltetøy

2009-07-14T11:22:00.005+02:00

Selv om man kan kjøpe kasser med jordbær, er det noe eget med mataukefølelsen man får når man selv står der ute i åkeren og velger akkurat de rette bærene til eget syltetøy. Jeg vil på det varmeste anbefale selvplukk på Aaby gård i Asker, der er bærene rett og slett utroolig gode! Her er oppskriften på hjemmelaget syltetøy, slik jeg lagde det i går:

Rens fire kurver med jordbær.
Bland ca 150 gram sukker med Certo eller Jam frysepulver.
Hell blandingen over bærene.
Kjør alt i eltemaskin til det er så most som du vil ha det.
Hell syltetøyet i bokser og putt i fryseren. Syltetøyet holder ikke mer enn fire-fem dager etter at det er tatt opp, så det kan lønne seg ikke å fryse det ned i for store porsjoner.

Graknitti i Eidfjord

2009-07-12T22:57:00.004+02:00

Jeg hadde ikke hørt om kunstneren Inger Lena Gåsemyrs "Graknitti"-prosjekt før, så stor var gleden da vi på vår ferieferd tidligere denne uken ankom Eidfjord og ble møtt av denne nydelige alleen! I følge en artikkel om disse hjemmestrikkede "trestammeleggingsene" i Dagbladet er farten på veien forbi disse trærne gått ned med mellom 20 og 30 kilometer i timen. Et superdupert alternativ til fartsdumper. All ære til bygdas strikkere og den kreative kunstneren!

Feriefruktis

2009-07-04T09:34:00.003+02:00

Strikkeno innleder nå ferien med denne herlige surprisefruktisen! Banan, melon og nektarin kjørt i blender - og litt saft (da det begynte å bli mindre av fruktmassen).

God ferie!

Feriestrikk

2009-07-02T15:15:00.009+02:00

Oi! Plutselig nærmer ferien seg med stormskritt! Rgnet som er meldt til neste uke tyder på at det kan bli noe innetid på den planlagte hytteturen - men jeg har ingen plan for hva jeg skal strikke! Jeg har lyst til å lage noe enkelt, fint og nyttig. Er det noen som har noen gode ideer? En Iphone, kanskje? (Bildet er fra mamafeelgoodmusic.co.uk)

Gladmat

2009-07-01T22:57:00.012+02:00

Er det bare meg, eller smilte virkelig denne vannmelonen til meg før jeg jafset den i meg forleden ettermiddag? Koselig var det nå, uansett.

Enda en...

2009-07-01T22:35:00.007+02:00

... baskerlue. Denne gangen hvit, eller nesten hvit; det synes ikke så godt på bildet, men det var små gullglitrende greier i garnet som funket ganske fint. Jeg har tenkt å lage meg opp en hel liten samling av disse luene og selge før jul eller noe. Da blir jeg nok riiiik.

Noe med blodsukkeret?

2009-06-29T22:25:00.008+02:00

I serien "Bønna ser på gatekunst" (eventuelt "Bønna står og loker i veien for gatekunst") har vi i dag kommet et godt stykke opp Akerselva, nesten til Kjelsås, der denne sinte mannen står og lurer inne i skogen ved siden av stien på venstre side når man går oppover. Kanskje ikke det vakreste stykket grafitti verden har sett, men det er noe litt desperat over uttrykket som passet meg og hunden veldig godt, der vi jogget og slet oss oppover mot Stilla i 45 varmegrader, middagssultne, gjennomsvette og pesende, og egentlig fryktelig klare til å raide en av de tusen engangsgrillene vi passerte, om vi bare ikke var så fantastisk veloppdragne. (De som kjenner meg vet forøvrig at det bare er et tidsspørsmål før veloppdragenheten viker for den mer desperate sulten og jeg BLIR dette gale mennesket... Jeg tror det er noe blodsukkergreier...)

Dyr på veien

2009-06-27T13:13:00.019+02:00

I går var jeg og en venninne innom Blå. Det er alltid gøy å tusle rundt og kikke i området rundt Hausmania, som bobler av skaperglede. Her er noen bilder av dyr vi kom over på veien.

Finfint!

2009-06-26T08:06:00.003+02:00

Så ble det ikke kulturmoms likevel! Så bra! Og jeg kan skryte på meg å ha vært politisk engasjert i sommer. Ikke dårlig.

Nei til kulturmoms

2009-06-25T14:25:00.008+02:00

Hm. Og så jeg som hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle bruke denne bloggen til politikk... Stort sett stopper det av seg selv, uvitenheten begrenser meg naturlig på området. Men dette synes jeg var en såpass god sak at jeg ikke kan gjøre annet enn spre budskapet: moms på billetter til kulturarrangementer virker rett og slett ikke som noen særlig god idé. Er du enig? I så fall kan du si det her: http://www.dyrtnok.no/